Varmeforsyning

Fjernvarme

I 2019 ble det levert 5,9 TWh fjernvarme, dette er en økning på 2 prosent fra rekordåret 2018. Produksjon og forbruk av fjernvarme har fire-doblet seg i løpet av de siste 20 årene, men det utgjør likevel ikke mer enn om lag 3 prosent av Norges totale energiforbruk innenlands. Fjernvarme dekker om lag en tiendedel av behovet for romoppvarming og tappevann i Norge. Installert effekt for fjernvarme er om lag 3600 MW.

Fjernvarme er mest utbredt i de største byene i landet. Produksjonen av fjernvarme tilsvarer om lag 20 prosent av Oslos oppvarmingsbehov.

Fjernvarme kan produseres med mange forskjellige brenselstyper. Avfallsforbrenning dekket om lag 50 prosent av fjernvarmeproduksjonen i 2019. Andelen bioenergi i produksjon av fjernvarmen har økt de siste ti årene, samtidig som bruk av fossile brensler har sunket. I 2019 utgjorde fossil gass og diesel- og fyringsoljer 4,3 % av fjernvarmeproduksjonen.

Fjernvarme forsyner i hovedsak større bygninger. Om lag to tredjedeler av forbruket av fjernvarme skjer i bygninger i tjenesteytende sektor, som sykehus, kultur-, undervisnings- og kontorbygg. Fjernvarme benyttes også i boligblokker og i industrien.

Fjernvarme samspiller på en god måte med kraftforsyningen. Dersom fjernvarme kan erstatte kraftforbruk om vinteren, kan dette begrense behovet for investeringer i kraftsystemet. Fjernvarmeanleggene kan gå på elektrisitet når kraftprisen er lav og andre energibærere når kraftprisen er høy. I Oslo kan fjernvarme dekke 25 prosent av effektbehovet.

Fjernkjøling

Fjernkjøling går ut på at kaldt vann leveres i rør til kjøleformål og har lenge vært i  vekst i Norge, men i 2019 sank bruken med 13 prosent til 192 GWh. Nedgangen i forbruket ses i sammenheng med at forbruket var rekordhøyt i 2018, da Norge opplevde en svært varm sommer. I 2019 stod tjenesteytende næringer for 87 prosent av fjernkjølingforbruket, mens resten ble brukt i industrien.

Det er om lag 20 fjernvarmeselskaper som leverer fjernkjøling. Størstedelen av fjernkjøleproduksjonen kommer fra kjølesentraler basert på varmepumper. Kundene er i hovedsak tjenesteytende næringer.

Gass

I 2020 produserte Norge om lag 113 mrd standard kubikkmeter (sm³) gass fra norsk sokkel. Om lag 95 prosent går til eksport via gassrørnettet i Nordsjøen til Storbritannia og det europeiske kontinentet.

Oppvarming med gass er svært lite utbredt i Norge og det er lite infrastruktur for gassdistribusjon innenlands. Fra 01.01.2017 er heller ikke tillat å installere varmeløsninger for fossile brensler i bygg. Dette inkluderer løsninger beregnet for naturgass. Det som brukes av gass er i hovedsak knyttet til næringsvirksomhet.

Gass føres i land på fem steder: Melkøya, Tjeldbergodden, Nyhamna, Kollsnes og Kårstø. På ilandføringsstedene er gass tilgjengelige for innenlandsk bruk. En betydelig bruker er metanolfabrikken på Tjeldbergodden som produserer metanol med gass som råstoff.

Ved ilandføringsstedene er det kraftverk som bruker gass til produksjon av kraft og varme. Dette gjelder varmekraftverket på Mongstad og gasskraftverkene i Hammerfest. Samlet bruk av naturgass til produksjon av kraft og varme var i 2019 på 5 TWh. I 2015 gikk det med 4,7 mrd sm3 til ulike prosesser ved utvinningen av olje og gass.

I 2015 ble i tillegg 4,9 TWh naturgass distribuert gjennom distribusjonsrørnettverk eller som småskala LNG-distribusjon. Den rørbaserte distribusjonen utgjør om lag 40 prosent og er avgrenset til de to gassrørnettverkene i Rogaland. Det ene nettet har en lengde på 120 km rør og forsyner brukere på Haugalandet, mens det andre nettet er 620 kilometer og leverer gass i Stavanger-området. Mengden gass distribuert gjennom de to distribusjonsnettene har vært stabil de siste årene. Kundene er i hovedsak bedrifter som bruker gass til termiske formål.

De siste ti årene har det vokst frem et marked for distribusjon av LNG. LNG produseres ved fire fabrikker i Rogaland og Hordaland, og har en produksjonskapasitet på til sammen 440.000 tonn per år. I tillegg har LNG-anlegget på Melkøya en betydelig produksjon hvor nesten alt går til eksport.

LNG kan fraktes i tankbiler eller på mindre LNG-frakteskip til mottaksanlegg hos kundene. Ved mottaksanlegget blir LNG regassifisert og kan benyttes til for eksempel industrielle formål. LNG kan også brukes direkte som drivstoff i skip eller tungtransport.

Bioenergi

Bioenergi er en viktig energikilde til produksjon av varme i Norge og kan bidra med energifleksibilitet og reduksjon av klimagassutslipp. Ved varmeproduksjon fra bioenergi utnyttes totalt 85–90 prosent av energien i brenselet. Årlig bruk av bioenergi i Norge økte fra 10 TWh i 1990 til 15,3 TWh i 2019. Ved i husholdninger utgjør den største andelen av forbruket med i overkant av 5 TWh i 2014, etterfulgt av industrien, som bruker flis og annet virke som brensel i produksjonsprosesser.