Varmeforsyning

Foruten kraftforsyningen består energiforsyningen av flere segmenter basert på produksjon og transport av ulike energibærere til sluttbrukere. Dette omfatter for eksempel fjernvarme, gass og bioenergi.
Foruten kraftforsyningen består energiforsyningen av flere segmenter basert på produksjon og transport av ulike energibærere til sluttbrukere. Dette omfatter for eksempel fjernvarme, gass og bioenergi.
Fjernvarme Gass Bioenergi

Fjernvarme

I 2015 ble det levert 4,8 TWh fjernvarme, en tredobling siden 2000. Dette dekker om lag en tiendedel av behovet for romoppvarming og tappevann i Norge. Installert effekt for fjernvarme er 3600 MW.

Fjernvarme er mest utbredt i de største byene i landet. Forbruket av fjernvarme i Oslo var 1,6 TWh i 2015.

Brensel for fjernvarme

Fjernvarme kan produseres med mange forskjellige brenselstyper. Avfall dekket om lag 50 prosent av fjernvarmeproduksjonen i 2015 og bioenergi dekket rundt 20 prosent. Bioenergi til produksjon av fjernvarmen har vært økende det siste tiåret, mens bruk av petroleumsprodukter har blitt redusert kraftig.

Om lag to tredjedeler av forbruket av fjernvarme skjer i bygninger i tjenesteytende sektor, som sykehus, kultur-, undervisnings- og kontorbygg. Fjernvarme benyttes også i boligblokker og i industrien.

Levert fjernvarme og fjernvarmeinvesteringer

Fjernvarme samspiller på en god måte med kraftforsyningen. Dersom fjernvarme kan erstatte kraftforbruk om vinteren, kan dette begrense behovet for investeringer i kraftsystemet. Fjernvarmeanleggene kan gå på elektrisitet når kraftprisen er lav og andre energibærere når kraftprisen er høy. I Oslo kan fjernvarme dekke 25 prosent av effektbehovet.

Fjernkjøling

I 2015 ble det levert totalt 169 GWh fjernkjøling. I 2001 leverte tre produsenter fjernkjøling i Norge, mens det i 2013 var om lag 20 leverandører. Det er i hovedsak fjernvarmeleverandører som leverer kjøling. Størstedelen av fjernkjøleproduksjonen kommer fra kjølesentraler basert på varmepumper. Kundene er utelukkende tjenesteytende næringer.

Gass

I 2015 produserte Norge 114 mrd standard kubikkmeter (sm3) gass fra norsk sokkel. Om lag 95 prosent går til eksport via gassrørnettet i Nordsjøen til Storbritannia og det europeiske kontinentet. I 2015 gikk det med 4,7 mrd sm3 til ulike prosesser ved utvinningen av olje og gass.

Gass føres i land på fem steder: Melkøya Tjeldbergodden, Nyhamna, Kollsnes og Kårstø. På illandføringsstedene er gass tilgjengelige for innenlandsk bruk. En betydelig bruker er metanolfabrikken på Tjeldbergodden som produserer metanol med gass som råstoff.

Ved ilandføringsstedene er det kraftverk som bruker gass til produksjon av kraft og varme. Dette gjelder varmekraftverket på Mongstad og gasskraftverkene i Hammerfest. Samlet bruk av naturgass til produksjon av kraft og varme var i 2015 på 4,5 TWh.

I 2015 ble i tillegg 4,9 TWh naturgass distribuert gjennom distribusjonsrørnettverk eller som småskala LNG-distribusjon. Den rørbaserte distribusjonen utgjør om lag 40 prosent og er avgrenset til de to gassrørnettverkene i Rogaland. Det ene nettet har en lengde på 120 km rør og forsyner brukere på Haugalandet, mens det andre nettet er 620 kilometer og leverer gass i Stavanger-området. Mengden gass distribuert gjennom de to distribusjonsnettene har vært stabil de siste årene. Kundene er i hovedsak bedrifter som bruker gass til termiske formål.

De siste ti årene har det vokst frem et marked for distribusjon av LNG. LNG produseres ved fire fabrikker i Rogaland og Hordaland, og har en produksjonskapasitet på til sammen 440.000 tonn per år. I tillegg har LNG-anlegget på Melkøya en betydelig produksjon hvor nesten alt går til eksport.

Småskala LNG i Norge

LNG kan fraktes i tankbiler eller på mindre LNG-frakteskip til mottaksanlegg hos kundene. Ved mottaksanlegget blir LNG regassifisert og kan benyttes til for eksempel industrielle formål. LNG kan også brukes direkte som drivstoff i skip eller tungtransport.

Bioenergi

Bioenergi er en viktig energikilde til produksjon av varme i Norge og kan bidra med energifleksibilitet og reduksjon av klimagassutslipp. Ved varmeproduksjon fra bioenergi utnyttes totalt 85–90 prosent av energien i brenselet. Årlig bruk av bioenergi i Norge økte fra 10 TWh i 1990 til 18 TWh i 2012. Etter dette har bruken av bioenergi vært minkende. Ved i husholdninger utgjør den største andelen av forbruket med i overkant av 5 TWh i 2014, etterfulgt av industrien, som bruker flis og annet virke som brensel i produksjonsprosesser.

Oppdatert: 11.05.2017