Skattlegging av kraftsektoren

Gjennom skatter og avgifter sikres det at både kommunene, fylkene og staten får inntekter fra kraftverkene.
Gjennom skatter og avgifter sikres det at både kommunene, fylkene og staten får inntekter fra kraftverkene.
Skattlegging av kraftproduksjon Konsesjonsavgift Konsesjonskraft

Skattlegging av kraftproduksjon

Overskuddet i kraftproduksjon skattlegges som alminnelig inntekt på samme måte som i andre foretak. Skattesatsen på alminnelig inntekt er 24 prosent i 2017. Det beregnes i tillegg grunnrenteskatt på vannkraftverk med generatorer større enn 10 MVA. Det kommer av at produksjon av vannkraft ofte kan gi avkastning utover det som er normalt. Gjennom grunnrenteskatten føres en del av avkastningen tilbake til fellesskapet. Grunnrenteskattesatsen er 34,3 prosent i 2017.

Gjennom grunnrenteskatten føres en del av avkastningen tilbake til fellesskapet.

Grunnrenten beregnes som en normert markedsverdi av kraftproduksjonen (som hovedregel faktisk produksjon multiplisert med spotmarkedspriser) fratrukket driftsutgifter, konsesjonsavgift, eiendomsskatt, avskrivninger samt avkastning på investeringen, såkalt friinntekt.

I motsetning til annen skatt, vil selskapene få utbetalt grunnrenteskatten (negativ skatt) dersom fradragene overskrider verdien av produksjonen (negativ grunnrenteinntekt). Selskapene har dermed full sikkerhet for å få utbetalt skatteverdien av investeringsfradragene i grunnrenteskatten. Friinntekten beregnes derfor som den risikofrie avkastningen av den bokførte skatteverdien på driftsmidlene. Ordningen sikrer at nåverdien av investeringsfradragene tilsvarer investeringskostnaden

Kraftverkene over 10 MVA ilegges også en naturressursskatt (betales til kommune og fylkeskommune) på 1,3 øre per kWh. Naturressursskatt er fradragsberettiget krone for krone mot utlignet skatt på alminnelig inntekt.

I tillegg betaler kraftprodusentene (vanligvis) eiendomsskatt til vertskommunene. Dersom kommunen har fastsatt eiendomsskatt for verk og bruk, vil også vannkraftverkene skattlegges, men skattegrunnlaget på vannkraftverk beregnes på en egen måte. For vannkraftanlegg skal anleggenes formuesverdi (ligningsverdi) legges til grunn ved utskriving av eiendomsskatt. For kraftanlegg over 10 MVA beregnes grunnlaget for eiendomsskatten som en nåverdi over uendelig tid av sjablongmessig anslått nettoinntekt. Eiendomsskattegrunnlaget kan imidlertid ikke være lavere eller høyere enn henholdsvis 0,95 kroner per kWh og 2,74 kroner per kWh av anleggets gjennomsnittlige produksjon over en periode på sju år (minimums- og maksimumsreglene). Dersom anlegget har vært i drift mindre enn sju år, legges gjennomsnittet for disse årene til grunn. Eiendomsskatten kan trekkes fra i beregningen av grunnrenteinntekt. For kraftanlegg under 10 MVA beregnes eiendomsskatten på grunnlag av skattemessig nedskrevet verdi av investeringene.

For nettanlegg skal verdsettelsen bygge på reglene i eigedomsskattelova. Dette innebærer at nettanlegg skal verdsettes til objektiv omsetningsverdi, og at takseringen foretas av kommunene. Verdsettelsen baseres på bruk av såkalt substansverdi (gjenanskaffelsesverdi).

Kraftforetakene må også betale konsesjonsavgift og avstå konsesjonskraft til kommunen.

Vindkraftanlegg er underlagt ordinære skatteregler. Kommunene kan fastsette eiendomsskatt for verk og bruk som i tilfelle også vil gjelde for vindkraftanlegg.

Oversikt over hvem skatteinntektene tilfaller

Oppdatert: 05.04.2017

Kilde: OED

Skriv ut tabell Last ned grunnlag Oversikt over hvem skatteinntektene tilfaller

Oversikt over hvem skatteinntektene tilfaller

Konsesjonsavgift

Eiere av større vannkraftverk har plikt til å betale konsesjonsavgift til stat og kommuner som er berørt av kraftutbyggingen. Avgiften avhenger av kraftgrunnlaget som er en teoretisk beregning av effekten som kraftverket kan gi, og beregnes uavhengig av kraftverkets faktiske produksjonskapasitet. Kraftgrunnlaget regnes i naturhestekrefter (nat.hk.), og blir beregnet ut fra regulert vannføring og fallhøyde. Avgiftsatsen settes normalt til 24 kr per nat.hk til kommuner og 8 kr til staten i nye konsesjoner, men varierer betydelig i tidligere gitte konsesjoner. Avgiftssatsene er normalt gjenstand for jevnlige justeringer. Kommunene og staten mottok 785 millioner kroner i konsesjonsavgifter i 2016.

Konsesjonskraft

Eiere av større vannkraftverk har plikt til å levere inntil 10 prosent av kraftgrunnlaget til kommunen som er berørt av utbyggingen som konsesjonskraft. Hensikten med konsesjonskraftordningen har vært å sikre utbyggingskommunene kraft til alminnelig forsyning til en rimelig pris. Der kommunen har en større tildeling av konsesjonskraft enn forbruk til alminnelig forsyning, har fylkeskommunen rett til overskytende kraft. Partene har frihet til selv å avtale prisen på konsesjonskraften. Hvis partene ikke har avtalt noe annet, er prinsippet at prisen skal baseres på selvkost. For konsesjoner gitt etter 10. april 1959 beregner departementet en pris som er basert på gjennomsnittlig selvkost for et representativt utvalg av kraftverk. Denne prisen kalles OED-prisen, og er for 2017 fastsatt til 11,48 øre/kWh.

Kommuner og fylkeskommuner mottar om lag 8,7 TWh konsesjonskraft årlig. Om lag 1/3 av dette går i dag til fylkeskommunene. Differansen mellom prisen på konsesjonskraft og markedsprisen på kraft gir kommunene inntekter. Inntektene svinger betraktelig med kraftprisene. For 2016 anslås verdien av konsesjonskraften til 1,2 milliarder kroner.

Inntektskatt, grunnrenteskatt, konsesjonskraft, konsesjonsavgift og eiendsomsskatt

Oppdatert: 03.04.2017

Kilde: SSB, NVE, Skattedirektoratet, OED

Skriv ut figur Last ned grunnlag Inntektskatt, grunnrenteskatt, konsesjonskraft, konsesjonsavgift og eiendsomsskatt Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Inntektskatt, grunnrenteskatt, konsesjonskraft, konsesjonsavgift og eiendsomsskatt
Oppdatert: 17.04.2017