Norsk energibruk
Tilgangen på relativt billig vannkraft har formet energibruken vår, og Norge er i dag mer elektrifisert enn de fleste andre land. Norge har en stor kraftintensiv industri, og elektrisitet blir i mye større grad enn i andre land benyttet til oppvarming av bygninger og tappevann. Bruken av fornybar elektrisitet gjør at det er lave klimagassutslipp knyttet til norsk stasjonært energibruk.
Vi har blitt 1,2 millioner flere siden 1990.
Økonomisk vekst har ført til over en dobling av BNP for Fastlands-Norge siden 1990. Vi produserer og etterspør stadig flere varer og tjenester som bruker energi.
Samtidig har sluttbruken av energi økt med 15 %. Dette har ført til at norsk økonomi gradvis har blitt mindre energiintensiv.
Norge har et mål om 30 % energieffektivisering innen 2030, sammenliknet med 2015. Fra 2015 til 2020 har energiintensiteten hatt en forbedring på 6 %.
1990-2020
Industri og transport er sektorene med høyest energibruk, etterfulgt av husholdninger og tjenesteytende næringer. Øvrige sektorer som bygg- og anleggssektoren, landbruk og fiske, utgjør en liten andel av energibruken. Energibruken har økt med om lag 27 TWh over siden 1990, med den sterkeste økningen før 2000. Sluttforbruket av energi var 212 TWh i 2020, noe lavere enn gjennomsnittet siden 2000.
1990-2020
Energibruk på det norske fastlandet er forbundet med lavere utslipp enn i mange andre land. Dette skyldes en fornybar elektrisitetsproduksjon og utstrakt bruk av elektrisitet både i bygg og i industrien. Samtidig brukes det mye fossilt drivstoff, særlig til transportformål og i anleggs- og landbruksmaskiner.
