Konsesjonsmyndigheten er de organer som er ansvarlig for behandlingen av konsesjonssøknader og tildeling av konsesjoner. Konsesjonsmyndigheten for vannkraftanlegg er delegert fra Kongen i statsråd til Energidepartementet, og videre fra departementet til NVE. For vannkraftverk under 1 MW er konsesjonsmyndigheten lagt til kommunen. Konsesjonsmyndigheten etter energiloven er delegert fra Energidepartementet til NVE. Dette omfatter både produksjonsanlegg, slik som vindkraft- og solkraftanlegg, fjernvarmeanlegg og nettanlegg. Vindkraftanlegg under 1 MW (maks 5 turbiner) og solkraftanlegg under 10 MW er ikke konsesjonspliktig og behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven. Nedenfor gis en beskrivelse av konsesjonsbehandlingsprosessene etter vassdragsreguleringsloven, vannressursloven og energiloven.
Saksgangen er i hovedsak lik for alle utbyggingssaker etter vassdragslovgivningen. Allikevel skiller kravene til melding og konsekvensutredning større og mindre utbyggingssaker. Videre behandles mindre utbyggingssaker, altså kraftverk med installert effekt under 40 GWh uten regulering over konsesjonsgrensen i vassdragsreguleringsloven, kun etter vannressursloven. Større utbyggingssaker behandles etter vassdragsreguleringsloven.
Etter forskrift 21. juni 2017 nr. 854 om konsekvensutredninger (KU-forskriften) skal kraftverk med over 40 GWh årlig produksjon alltid konsekvensutredes. Øvrige anlegg skal oppfylle forskriftens krav til konsekvensutredning, jf. KU-forskriften § 7.
Dersom tiltaket er omfattet av vedlegg I til KU-forskriften starter prosessen med en melding med forslag til konsekvensutredningsprogram. Meldingen blir lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring til lokale myndigheter og organisasjoner. NVE fastsetter endelig konsekvensutredningsprogram etter å ha forelagt dette for Klima- og miljødepartementet. Høringsinstansene mottar det endelige utredningsprogrammet til orientering. Når konsekvensutredningen er gjennomført, presenteres denne sammen med konsesjonssøknaden.
Søknaden, sammen med konsekvensutredning, blir sendt på høring til berørte myndigheter, organisasjoner og grunneiere for uttalelse. NVE foretar så en samlet vurdering av saken, og fatter vedtak om å gi konsesjon dersom fordelene overstiger skader og ulemper ved tiltaket, jf. vassdragsreguleringsloven § 5 og vannressursloven § 25.
Store (over 20 000 naturhestekrefter) og/eller kontroversielle regulerings- og kraftutbyggingssaker forelegges først Stortinget i form av en stortingsproposisjon før konsesjonen formelt gis av Energidepartementet eller Kongen i statsråd.
Det er ikke krav om melding i henhold til KU-forskriften for vannkraftverk under 40 GWh, jf. forskriftens § 7 og vedlegg II. Saksgangen starter med søknad til NVE, med eventuell konsekvensutredning, som er den alminnelige konsesjonsprosessen etter vassdragsreguleringsloven og vannressursloven. Det stilles krav til supplerende utredninger etter KU-forskriften dersom ikke konsekvensene er tilstrekkelig utredet i søknaden. Også der tiltaket ikke omfattes av KU-forskriftens krav til konsekvensutredning skal konsekvensene av tiltaket beskrives grundig som en del av konsesjonssøknaden.
Kraftverk med installert effekt under 10 MW og uten regulering over konsesjonsgrensen i vassdragsreguleringsloven, er underlagt noe enklere saksbehandlingsregler enn større prosjekter, noe som bidrar til raskere saksbehandling for disse prosjektene. Departementet utga i juni 2007 Retningslinjer for små vannkraftverk. Disse skal legge til rette for regional planlegging av slike kraftverk og styrke grunnlaget for en helhetlig, effektiv og forutsigbar konsesjonsbehandling.
For kraftverk mellom 1 og 10 MW må det gjennomføres en undersøkelse av biologisk mangfold som kan bli påvirket av utbyggingen. Søknaden blir etter reglene i plan- og bygningsloven kunngjort i lokal presse, lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring til berørte myndigheter, organisasjoner og grunneiere. Etter høring vil det bli foretatt en befaring av området, før vedtak fattes.
Departementet er klageinstans for NVEs vedtak. Dersom det klages over NVEs konsesjonsvedtak, iverksettes en ordinær klagebehandling etter forvaltningslovens regler. Klage på vedtak sendes til NVE, som vurderer omgjøring av eget vedtak. Dersom NVE står ved sitt opprinnelige vedtak, oversender de saken til behandling i departementet. Når Energidepartementet har fattet klagevedtak vil konsesjonsvedtaket være endelig i den forstand at det ikke kan påklages videre.
Myndighet til å fatte vedtak i konsesjonsbehandling av kraftverk under 1 MW (mini- og mikrokraftverk) ligger til kommunene, med unntak for slike kraftverk i vernede vassdrag. Alle søknader om mini- eller mikrokraftverk sendes først til NVE for avklaring om videre saksforløp
Vedtaksmyndighet
Anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi kan ikke bygges, eies eller drives uten konsesjon etter energiloven. Det kreves konsesjon for å bygge, eie og drive høyspente elektriske anlegg. Vindkraftanlegg på land med en installert effekt over 1 MW og solkraftanlegg med en installert effekt på over 10 MW krever også konsesjon etter energiloven.
Myndigheten til å fatte vedtak etter energiloven om anleggskonsesjon er delegert til NVE. NVEs vedtak kan påklages til Energidepartementet.
Konsesjonsbehandling av nettanlegg som ikke krever melding
For kraftledninger med spenning på 132 kV og som er kortere enn 50 km, eller kraftledninger med spenning under 132 kV, kan tiltakshaver sende konsesjonssøknad til NVE uten å melde prosjektet i forkant. Det samme gjelder konsesjonssøknad om transformatorstasjoner. NVE sender som hovedregel søknaden på offentlig høring før det fattes vedtak i saken. Dersom NVEs konsesjonsvedtak blir påklaget og NVE ikke omgjør eget vedtak, blir saken oversendt til Energidepartementet for klagebehandling etter forvaltningslovens regler. Departementet gjennomfører befaring i forbindelse med klagesaken dersom saken tilsier det. Departementets klagevedtak i konsesjonssaken er endelig, og kan ikke påklages videre. I saker om større anlegg, settes det normalt vilkår om at konsesjonæren må utarbeide en detaljplan for bygging og drift av anlegget. Før tiltakshaver kan begynne å bygge, må detaljplanen være godkjent av NVE.
For små og enkle saker kan en konsesjonssøknad om nettanlegg bli behandlet av NVE i et hurtigspor. Hurtigsporet innebærer en rask behandling av godt forberedte søknader om tiltak som medfører små virkninger for allmenne og private interesser. Kravene for å bli behandlet etter hurtigsporet er blant annet at søkeren har hatt prosess med relevante myndigheter og berørte grunneiere og rettighetshavere, at virkningene er små og avklarte og at kapasitet i nettet er avklart med tilgrensende netteiere.
Alle konsesjonspliktige kraftledninger etter energiloven krever konsekvensutredning. I saksgang uten melding må søkeren fremdeles konsekvensutrede tiltaket før konsesjonssøknad, men uten å ha fått fastsatt et utredningsprogram fra NVE. Konsekvensutredningen skal sendes til NVE samtidig med søknad om konsesjon. For nye konsesjonspliktige nettanlegg med spenning på minst 47 kV er det i tillegg krav om at det må gjennomføres en konseptvalgutredning før tiltakshaveren kan melde og eventuelt søke om konsesjon etter energiloven. Dette følger av forskrift om energiutredninger.
Konsesjonsbehandling av nettanlegg som krever melding:
For nye kraftledninger og jord- og sjøkabler med spenning 132 kV og en lengde på minst 50 km, starter myndighetsbehandlingen av saken med melding og forslag til utredningsprogram, jf. figuren over. Det samme gjelder kraftledninger og jord- og sjøkabler med spenning over 132 kV og en lengde på mer enn 15 km. I meldingen skal søkeren beskrive tiltaket, det berørte området og mulige konsekvenser for miljø og samfunn. Meldingen skal beskrive relevante og realistiske alternativer og hvordan disse skal vurderes i konsekvensutredningen. Søkeren skal legge fram et forslag til utredningsprogram som beskriver aktuelle utredninger og metodikk. Melding med utredningsprogram sendes på høring av NVE, før NVE på bakgrunn av forslaget og innkomne høringsuttalelser fastsetter utredningsprogrammet. Deretter kan tiltaket konsekvensutredes og konsesjonssøkes av tiltakshaver.
NVE vil i forbindelse med behandling av konsesjonssøknader som hovedregel gjennomføre offentlig høring, befare området og avholde offentlige møter. NVE fatter vedtak og deretter følger en eventuell klagebehandling hos Energidepartementet som beskrevet over. Hvis det er satt vilkår om detaljplan for bygging og drift av anlegget, må detaljplanen være godkjent av NVE før tiltakshaver kan begynne å bygge anlegget.
Vindkraftanlegg på land og solkraftanlegg av en viss størrelse krever konsesjon etter energiloven. Vindkraftanlegg som består av inntil fem vindturbiner og har samlet installert effekt under 1 MW er fritatt fra konsesjonsplikten, og behandles av kommunen etter reglene i plan- og bygningsloven. Det samme gjelder for solkraftanlegg med installert effekt inntil 10 MW.
Vindkraftanlegg og solkraftanlegg med installert effekt på mer enn 10 MW skal meldes etter forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Stegene i konsesjonsprosessen er ellers like som for nettanlegg.
Det er mange faktorer som påvirker tidsbruken for konsesjonsbehandlingen, blant annet konfliktgrad og kompleksitet i det enkelte prosjekt. Vannkraft- og energiprosjekter har som oftest virkninger for næringsliv, lokalsamfunn, natur og andre arealinteresser. Konsesjonsmyndigheten har ansvar for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak i saken fattes, og må gjennom behandlingen vurdere behovet for ytterligere utredninger av ulike temaer og behovet for tilleggsuttalelser til spørsmål som tas opp under saksbehandlingen. Behandlingen i konsesjonssaker etter vassdrags- og energilovgivningen skal ivareta hensynet til forsvarlige og helhetlige vurderinger, og samtidig være effektiv.