- Bidra til langsiktig kunnskaps- og teknologiutvikling.
- Fremme konkurransedyktighet og økt verdiskaping i energinæringen.
- Bidra med teknologi og løsninger som legger til rette for et lavutslippssamfunn innen 2050.
Offentlig støtte til forskning og innovasjon i næringslivet skal utløse prosjekter og teknologisatsinger som ellers ikke ville blitt realisert. Norge har sterke forskningsmiljøer og en betydelig industriell virksomhet som bygger på utnyttelse av våre energiressurser.
Energi21 ble etablert av Olje- og energidepartementet i 2008 og er den nasjonale strategien for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny klimavennlig energiteknologi.
Energi21 favner hele energisektoren, bidrar til samordning og økt engasjement i næringslivet for energiforskning, og gir råd til myndighetene om innretningen av offentlige forskningsbevilgninger. Energi21 har et permanent styre med representanter fra energi- og leverandørbedrifter, bransjeforeninger, forsknings- og utdanningsmiljøer og myndigheter. Sekretariatet er lagt til Norges forskningsråd.
Energi21-strategien ble revidert i 2022. Den femte nasjonale forskningsstrategien anbefaler en vekst i satsingen på ny energiteknologi og en prioritering av åtte satsingsområder, hvorav to løftes og styrkes spesielt. De to områdene som løftes spesielt er «Integrerte og effektive energisystemer» og «Energimarkeder og regulering». Satsingsområdet «Integrerte og effektive energisystemer» er bærebjelken i samfunnets grønne omstilling. Det har stor betydning for fremtidig forsyningssikkerhet, integrasjon av klimavennlige løsninger og samfunnets evne til verdiskaping. Satsingsområdet «Energimarkeder og regulering» omfatter problemstillinger innen samfunnsvitenskap, markedsdesign, juridisk tematikk og regulering. I tillegg prioriteres seks mer teknologiorienterte satsingsområder:
- Havvind
- Hydrogen
- Solenergi
- CO2-håndtering
- Batterier
- Vannkraft
I følge Energi21 strategien har samtlige satsingsområder stort potensial for verdiskaping og økt ressursutnyttelse samt videreutvikling av en leverandørindustri mot nasjonale- og internasjonale energimarkeder. Satsingsområdene og tilhørende anbefalinger fra Energi21 er nærmere omtalt i hovedrapporten: Energi21.
Norges forskningsråd forvalter det meste av de offentlige forskningsmidlene på energiområdet. Midlene fordeles til ulike programmer og støtteordninger som tematisk dekker hele energiområdet, inklusive effektiv energibruk, fornybar energi og CO2-håndtering. Programmene har virkemidler som dekker langsiktig, grunnleggende forskning, anvendt forskning, teknologiutvikling, småskala pilotprosjekter samt samfunnsfaglig forskning. Det offentlige støtter grunnleggende forskning med 100 prosent. For prosjekter lenger ut i innovasjonskjeden må det private bidra med minst 50 prosent egenfinansiering.
De viktigste satsingene på energiområdet er programmet ENERGIX og Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME).
ENERGIX, støtter forskning på fornybar energi, effektiv energibruk, miljøvennlig energi i transport, et bærekraftig energisystem og energipolitikk. ENERGIX er et av de mest næringsrettede forskningsprogrammene i Norges forskningsråd. Programmet omfatter ikke bare energisektoren, men også energirelatert forskning og utvikling innenfor bygg, transport, industri, maritim sektor og landbruk. Om lag 80 prosent av prosjektene i programmets portefølje har enten ledelse eller deltakelse fra norsk næringsliv og industri. Flere hundre ulike bedrifter deltar i pågående ENERGIX-prosjekter. Den sterke deltakelsen fra bedrifter sikrer at forskningsprosjekter som støttes har relevans og nytte for næringslivet.
Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) ble vedtatt opprettet i 2008 som en oppfølging av klimaforliket i Stortinget. Formålet med ordningen, som administreres av Norges forskningsråd, er å etablere tidsbegrensede forskningssentre med en konsentrert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå for å løse sentrale utfordringer på energiområdet. FME-ordningen er en av de viktigste bærebjelkene for norsk satsing på forskning, utvikling og innovasjon for bærekraftig energisystem i fremtiden.
Sentrene finansieres med 50 prosent av Norges forskningsråd, som skal utløse 25 prosent egeninnsats fra deltakende forskningsinstitusjoner, og minimum 25 prosent finansiering fra næringslivsaktører eller andre brukerpartnere. Brukerpartnere skal delta aktivt i senterets styring, finansiering og forskning. Målet med FME-ordningen er å løse sentrale utfordringer på energiområdet, utvikle løsninger for lavutslippssamfunnet og styrke innovasjonsevnen i næringslivet. Sentrene kan ha en varighet på inntil åtte år.
Det er elleve teknologisk rettede sentre for henholdsvis hydrogen (to sentre), CO2-håndtering, miljøvennlig transport, vannkraft, vindkraft, biodrivstoff, energieffektivisering i industrien, smarte energisystem, nullutslipp i byområder og solceller. Det er også to samfunnsvitenskapelige FME-er, NTRANS som forsker på hva slags rolle energisystemer har i omstillingen til et lavutslippssamfunn, og INCLUDE som skal utvikle kunnskap og løsninger for et sosialt rettferdig lavutslippssamfunn.
CLIMIT er et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst, transport og lagring av CO2 fra fossilbasert kraftproduksjon og industri. Programmet dekker hele kjeden, fra langsiktig og kompetanseoppbyggende grunnforskning til prosjekter som demonstrerer CO2-håndteringsteknologier. Innsatsen skal være rettet mot teknologiutvikling, men det legges også vekt på å finne muligheter for fremtidig industrialisering og verdiskaping i norsk industri.
CLIMIT er et samarbeid mellom Gassnova SF og Norges forskningsråd, der Forskningsrådet har ansvaret for forskningsdelen og Gassnova for demonstrasjonsdelen. Beslutninger om prosjektstøtte tas av et eget programstyre for CLIMIT.
Deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid på energiområdet har høy prioritet og er et viktig supplement til den nasjonale forskningen. Et godt samarbeid på tvers av landegrensene bidrar til å løse felles utfordringer, heve det faglige nivået i norske forsknings- og teknologimiljøer, danne kunnskapsgrunnlag og åpne dører for næringslivssamarbeid.
Horisont Europa er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon for perioden 2021–2027, og er den klart viktigste internasjonale samarbeidsarenaen for norske energiforskningsaktører. Tematisk treffer energiprogrammet i Horisont Europa den norske forskningssatsingen godt. Norske forskningsmiljøer og næringslivet har generelt hatt god uttelling i søknadsrundene innenfor energidelen av EUs rammeprogrammer for forskning.
Det internasjonale energibyrået (IEA) har opprettet en rekke forskningsprogrammer knyttet til ulike energitemaer. Norge er medlem i flere slike samarbeidsprogrammer. De utøvende deltakerne fra norsk side kan være fra industrien, fra forskningsmiljøene eller fra myndighetene.
Nordisk energiforskning (NEF) er en institusjon under Nordisk ministerråd. Den skal styrke de nasjonale programmene og forskningsinstitusjonene i Norden, og bidra til en felles strategi for forskning og utvikling på de deler av energiområdet som er av felles nordisk interesse.
Mission Innovation er et internasjonalt samarbeid for utvikling og bruk av nye klimavennlige energiteknologier. Samarbeidet inkluderer EU-kommisjonen og 22 deltakende land. Gjennom Norges forskningsråd og Gassnova bidrar Norge aktivt i arbeidet med hydrogen, utslippsfri maritim transport og CO2-håndtering. Norge leder Zero Emission Shipping Mission (ZESM) sammen med Danmark og USA og vi er medlem i Clean Hydrogen Mission og Carbon Dioxide Removal Mission.
Enova SF er det offentliges virkemiddel for å bidra til modning og markedsintroduksjon av ny energi- og klimateknologi og tilbyr investeringsstøtte til fullskala demonstrasjonsprosjekter av nye energi- og klimateknologier under reelle driftsforhold. Enova har et særskilt ansvar for en satsing på nye energi- og klimateknologier i industrien. Målet er at satsingen skal bidra til reduksjon av klimagassutslipp og bygge opp under utviklingen av energiomlegging på lang sikt.