Hva påvirker energibruken?

Befolkning

Befolkningsutviklingen påvirker energibruken både direkte og indirekte. En større befolkning betyr at samlet etterspørsel etter energitjenester fra husholdningene øker, både til transport, oppvarming og elektrisk utstyr. Hovedalternativet i SSBs siste befolkningsfremskrivning viser en vekst i befolkningen i Norge på om lag 700 000, til 5,9 millioner i 2030.

Jo flere mennesker i landet, desto større blir også arbeidsstyrken, og produksjonen av varer og tjenester. Dette øker behovet for kontorer, butikker, varehus, kafeer og produksjonslokaler, som også bidrar til å øke energibehovet. Flere mennesker krever også flere skoler, barnehager og helsetjenester, som bruker energi til oppvarming og utstyr.

Også sammensetning og spredning av befolkningen har betydning for energibruken. Urbaniseringstrenden forventes å fortsette fremover. I følge SSB vil folketallet i sentrale strøk øke med 1,5 millioner, fra 4,2 millioner til 5,7 millioner i 2040. I mindre sentrale strøk vil økningen være på 80 000. Urbanisering innebærer typisk at flere bor i leiligheter, noe som betyr mindre boareal og dermed lavere oppvarmingsbehov per person. Energibehovet til transport blir også mindre ved sentralisering som følge av kortere reiseavstander og økt bruk av kollektivtransport, gåing og sykling. Kompakte byer medfører gjerne også en mindre energiintensiv næringsstruktur med flere tjenesteytende næringer.

Økonomisk vekst

Økt økonomisk aktivitet gir økt etterspørsel etter varer og tjenester. Dette øker behovet for energi, både til produksjon av varer og tjenester, og til transport av personer og varer. Selv om sammenhengen mellom økonomisk vekst, befolkningsutvikling og etterspørsel etter energi har blitt svakere de siste årene, vil aktivitetsnivået i norsk økonomi fortsatt ha stor betydning for utviklingen i energibruken over tid.

Næringsstruktur

Økonomien består av en rekke sektorer og næringer som varierer i sin bruk av energi. Industrien er for eksempel generelt mer energiintensiv enn tjenesteytende næringer. Utviklingen i sektorsammensetningen, eller næringsstrukturen, i den norske økonomien vil derfor påvirke utviklingen i energibruk i Norge. I tråd med de strukturelle endringene de siste tiårene ventes det fortsatt sterk vekst i mindre energiintensive tjenesteytende næringer mot 2030. En slik utvikling vil medføre en lavere vekst i energibruken enn hadde vært tilfellet med vekst i mer energiintensive næringer.

Teknologi

Virkningen av teknologisk fremgang på energibruken er sammensatt. Ny teknologi kan bidra til å dempe veksten i energibruken gjennom effektivisering, eller til å øke energibruken gjennom introduksjon av nye maskiner og apparater som bruker energi. For økonomien som helhet utgjør teknologisk fremgang en vekstimpuls. Generell teknologisk fremgang er en av de viktigste drivkreftene bak produktivitetsvekst, som igjen driver økonomisk vekst og energibruk. Teknologisk fremgang vrir også produksjonen mot kapitalintensive næringer som generelt er relativt intensive i bruken av energi. Virkningen av teknologisk fremgang kan dermed gi økt energibruk, selv om energien brukes mer effektivt.

Energipriser

Energipriser påvirker både sammensetningen og omfanget av energibruken. En økning i prisen på én energibærer kan gi både redusert forbruk av denne energibæreren og økt etterspørsel etter andre energibærere. Muligheten til å redusere forbruket og til å ta i bruk andre energibærere er på kort sikt imidlertid begrenset av tilgjengelig teknologi. Relativt sterke prisendringer over lengre tid må til for å gjøre det lønnsomt å redusere energibruk eller skifte energibærere. Høyere strømpriser fører ikke umiddelbart til utskifting av et lite effektivt kjøleskap eller installasjon av en varmepumpe.

Økte energikostnader trekker isolert sett i retning av lavere etterspørsel og produksjon av varer og tjenester. De energiintensive delene av næringslivet blir mindre lønnsomme og arbeidsintensive næringer, som tjenesteyting, vil relativt sett øke i lønnsomhet. Økte energipriser kan derfor på sikt gi en mindre energiintensiv næringsstruktur og redusere det totale energibehovet.

Et siste element er at effektiviteten og virkningsgraden av de ulike energibærerne vil påvirke den totale energietterspørselen. En overgang fra bensin/diesel til elektrisitet i kjøretøy vil for eksempel redusere den totale energibruken.