Energibruken i ulike sektorer

I 2020 var det norske sluttbruket av energi 211 TWh, ned 3 TWh fra året før. Som det fremgår av figuren under er industri og transport sektorene med høyest energibruk, etterfulgt av tjenesteytende næringer og husholdninger. Øvrige sektorer som bygg- og anleggssektoren, landbruk og fiske, utgjør en liten andel av energibruken. Dette bildet har ikke endret seg mye siden 1990 selv om energibruken har økt i perioden.

Som figuren også viser, er elektrisitet den dominerende energibæreren, etterfulgt av petroleumsprodukter. Elektrisitet dominerer energibruken i industri, husholdninger og tjenesteytende næringer, mens petroleumsprodukter utgjør en stor del av energibruken i sektorer med mye transport og maskinbruk. Fjernvarme og gass utgjør en liten del av energibruken, men har de siste årene økt. Forbruket av fjernvarme har tiltatt særlig i tjenesteytende næringer og husholdninger, mens industrien og i transportsektoren har sett en økning i bruken av gass. Disse energibærerne har blant annet erstattet fyringsolje til oppvarming og kull, koks og tyngre petroleumsprodukter i industriprosesser.

Industri

Industrien står for den største andelen av sluttbruket, nærmere 32 prosent i 2020. Industrien omfatter mange forskjellige typer næringer med ulike energibehov, men energibruken i sektoren reflekterer i stor grad Norges utstrakte bruk av elektrisitet.

I 2020 var om lag 64 prosent av energibruken innenfor industri og bergverk elektrisitet. Den høye elektrisitetsandelen skyldes i stor grad at aluminiumsproduksjon, som bruker mye energi, nesten utelukkende anvender elektrisitet som energikilde. Produksjon av øvrige metaller, kjemiske råvarer og sement har et større innslag av andre energikilder, særlig gass, kull og koks, mens treforedling bruker en del biomasse i tillegg til mye elektrisitet.

Strukturelle endringer i økonomien har medført en nedgang i industriens andel av energibruk. Flere energiintensive bedrifter og anlegg har blitt lagt ned, samtidig som aktiviteten i andre deler av industrien har tiltatt. Disse strukturelle endringene og introduksjon av mer energieffektiv produksjonsteknologi har ført til lavere energibruk. Samtidig har verdien av produksjonen økt, noe som gjør at norsk industri i dag produserer større verdier per energienhet enn i 1990.

Sammensetningen av energibærere har som følge av de strukturelle endringene også endret seg. Produksjon av aluminium og kjemiske råvarer, som anvender mye elektrisitet og gass, har økt, mens treforedlingsaktiviteter, som anvender særlig biobrensel, og produksjon i jernverk, som anvender mye kull og koks, er redusert. Elektrisitet, fjernvarme og gass utgjorde følgelig alle en større andel av energibruken i industrien i dag enn i 1990, mens andelen kull, koks og olje var lavere. Andelen biobrensel og avfall er uendret.

Tjenesteytende næringer

Tjenesteytende næringer sto i 2019 for 17 prosent av sluttbruket av energi i Norge. Det meste av denne energibruken skjer i bygg, og går til oppvarming av bygninger og tappevann, belysning og drift av elektrisk utsyr. De to sistnevnte aktivitetene benytter utelukkende elektrisitet, mens det for oppvarming av bygg og tappevann finnes alternativer. Andelen elektrisitet i tjenesteytende næringer utgjør om lag 71 prosent i 2019.

Etter elektrisitet har petroleumsprodukter tradisjonelt vært den mest anvendte energikilden i tjenesteytende næringer, men på et betydelig lavere nivå. Petroleumsforbruket var i 2020 på 3,7 TWh, der en andel av dette går til oppvarming. Fjernvarmen har likevel vært det mest utbredte oppvarmingsalternativet etter elektrisitet i denne sektoren. Forbruket av fjernvarme var på 3,5 TWh 2020.

På tross av økning i energibruken har energiintensiteten i tjenesteytende sektor vært fallende. Dette fordi produksjonen av varer og tjenester har økt mer enn energibruken.

Husholdninger

Energibruken i husholdningene var 47,6 TWh i 2017 og sto for 22 prosent av det norske sluttbruket av energi. Energibruken i husholdningene har mange likhetstrekk med energibruken i tjenesteytende næringer. I begge sektorer står oppvarming, belysning og drift av elektrisk utstyr for en stor del av energibruken. Også i husholdningene er elektrisitet den vanligste energikilden. Andelen elektrisitet har vært økende og lå i 2017 på 83 prosent. Dette skyldes blant annet flere elektriske apparater og utfasing av bruken av fossile energikilder til oppvarming. Bruken av fossile brensler var over fem ganger høyere i 1990 enn i 2017.

Etter elektrisitet er det biobrensel som dekker det meste av oppvarmingsbehovet i husholdningene. I 2017 sto biobrensel for om lag 5,8 TWh av energibruken. I hovedsak er det snakk om fyring med ved, og i noe mindre grad pellets og bio-olje.

Nærmere om oppvarming i bygg

Oppvarming utgjør i Norge en stor del av energibruk i bygg. For husholdninger er det estimert at om lag 78 prosent av energibruken går til oppvarming av bygg og til varmtvann.

Elektrisitetsandelen i oppvarming av bygg varierer mellom 70 og 80 prosent, og avhenger blant annet av strømprisen. Ved siden av elektrisitet har olje- og vedfyring tradisjonelt dekket mesteparten av det resterende oppvarmingsbehovet. Oljefyring har vært utbredt både i boliger og i øvrige bygg, mens vedfyring i hovedsak har funnet sted i private boliger. De senere årene har det vært en omlegging av energibruken i bygg, fra fossile energikilder til bruk av elektrisitet, fjernvarme og varmepumper. Salget av fyringsoljer og fyringsparafin har sunket med over 70 prosent siden 1990. Samtidig har fjernvarmeleveranser økt fra 0,8 TWh til 6 TWh i 2017. Estimert varmeproduksjon fra varmepumper har økt fra 0,4 TWh til om lag 15 TWh i perioden 1990 til 2014, jf. figuren under.

Varmepumper

Utbredelsen av varmepumper har økt mye særlig de siste årene. I 2017 var det om lag 1 mill. varmepumper i Norge. Varmepumper produserer varme ved å hente energi fra omgivelsene. Prosessen bruker noe strøm, men varmepumper bruker likevel langt mindre strøm for å levere samme mengde varme enn elektriske panelovner eller varmtvannsberedere. I 2014 er det estimert at varmepumper brukte 6 TWh elektrisitet til å produsere 15 TWh varme. Forholdet mellom anvendt elektrisitet og produsert varme kalles virkningsgrad.

Varmepumper utnytter typisk omgivelsesvarmen fra luften utenfor bygget, fra bakken eller fra sjøen. Den største forskjellen mellom disse typene varmepumper er at temperaturen i bakken og i sjøen er mer stabil gjennom døgnet og året enn temperaturen i luften. Det betyr at virkningsgraden på en luft-luft-varmepumpe synker om vinteren. Jo lavere lufttemperaturen er, desto mindre varme klarer en varmepumpe å levere. På kalde dager vil det ofte være behov for å supplere med andre oppvarmingskilder, for eksempel vedovner eller panelovner.

Det er desidert flest luft-luft varmepumper i drift i Norge i dag. Dette er sannsynligvis fordi luft-luft varmepumper ikke krever et vannbårent varmesystem i bygget og at de derfor er vesentlig billigere å installere.

Fjernvarme

Innslaget av fjernvarme i det norske energisystemet har økt siden 2000. I 2017 ble det levert 6 TWh fjernvarme, en firedobling siden 2000. Dette dekker om lag en tiendedel av behovet for romoppvarming og tappevann i Norge.

Fjernvarme er et system som forsyner varmt vann eller damp fra en sentral varmekilde til kunder via isolerte rørledninger. I de fleste tilfeller bygges fjernvarmeanlegg som en følge av tilgang på en rimelig varmekilde som for eksempel varme fra avfallsforbrenning eller annen varme som ellers ville gått tapt. Det er særlig de største byene i landet som har fjernvarmeanlegg av betydelig størrelse. Forbruket av fjernvarme i Oslo er alene på om lag 1,7 TWh, og kan dekke 25 prosent av byens effektbehov.

Fjernvarme kan produseres med mange forskjellige brenselstyper. . Bruk av petroleumsprodukter i fjernvarme er i hovedsak knyttet til spisslast og har de siste årene stått for rundt 5 prosent.

Tjenesteyting står for om lag to tredjedeler av forbruket av fjernvarme. Viktige bygg i denne kategorien er helsebygninger, kultur- og forskningsbygg og kontorbygg. Resten av fjernvarmen blir levert til boligblokker og industrien.

Transport

Energibruken i transportsektoren var 51 TWh i 2019, og utgjorde dermed 24 prosent av sluttbruk av energi. Av energibruk til transport utgjorde veitransport hoveddelen med 74 prosent, deretter kommer kysttransport med 16 %, luftfart med 8 % og til slutt kommer banetransport med 1,5 %.

Petroleumsprodukter står for over 85 prosent av energibruken i transportsektoren. Med sine 43,5 TWh, utgjør dette om lag 60 prosent av all sluttbruk av petroleumsprodukter i Norge. Sammensetningen av petroleumsprodukter har endret seg siden 1990 med en halvering av bensinforbruket og en dobling av dieselforbruket.

Andelen av energibruken som ikke er petroleumsprodukter har økt som følge av økt bruk av biodrivstoff i landtransport, og gass i maritim anvendelse. Biodrivstoff utgjorde i 2017 5,9 TWh og naturgass 0,9 TWh. Særlig i maritim sektor har det de siste årene vært en økning i antall gassdrevne skip, men også i landtransporten har bruken av gass økt. Maritim sektor har også en økende bruk av elektrisitet, både i kombinasjon med andre drivstoff (hybriddrift), men også alene. Fra 2016 har det også vært leveranse av biodrivstoff til luftfart på Oslo lufthavn Gardermoen.

Selv om deler av elektrifiseringen av transportsektoren startet tidlig er elektrisitetsandelen i transportsektoren fortsatt relativt lav. I 2019 utgjorde elektrisitet kun 1 prosent av energibruken ifølge SSB. Samtidig som det har vært en marginal økning i elektrisitetsbruken siden 1990, har det funnet sted en kraftig økning banetransport. I 1990 reiste 115 millioner med banetransport, mens tallet for 2017 var 255 millioner. Dette innebærer en betydelig økning i energieffektiviteten siden 1990.

De siste årene har sett en sterk vekst i antall elektriske kjøretøy på norske veier. Ved inngangen til 2018 var det registret over 140 000 elbiler på norske veier.

Elektrifiseringen har kommet lengst for personbiler, men også i andre transportsegmenter etableres det hel- eller delelektriske kjøretøy/fartøy. Flere hel- og delelektriske ferger er på vei, flere byer tester ut elektriske busser og de første elektriske varebilene er på veiene.

Andre sektorer

Den resterende energibruken utgjør 4,6 TWh, eller 2,2 prosent av sluttbruket av energi. Den fordeler seg på fiske, landbruk og bygg og anlegg. I alle disse sektorene brukes en stor del av energien til maskiner, redskaper og fartøy som ikke er fanget opp under omtalen av transport. Det meste av dette er fossile drivstoff. Petroleumsprodukter utgjør dermed en relativt stor andel av energibruken i disse tre sektorene.