Energibruk i ulike sektorer

En stor andel av energien som brukes i Norge er elektrisitet. Norge har en stor kraftintensiv industri som bruker mye elektrisitet, og elektrisitetsbruken til oppvarming av bygg og tappevann er høy i Norge.
En stor andel av energien som brukes i Norge er elektrisitet. Norge har en stor kraftintensiv industri som bruker mye elektrisitet, og elektrisitetsbruken til oppvarming av bygg og tappevann er høy i Norge.
Industri Tjenesteytende næringer Husholdninger Transport Andre sektorer

I 2022 var det norske netto innenlandske forbruket av energi på 219 TWh. En stor andel av energien som brukes i Norge er elektrisitet. Norge har en stor kraftintensiv industri som bruker mye elektrisitet, og elektrisitetsbruken til oppvarming av bygg og tappevann er høy i Norge. Energibruken i transportsektoren er hovedsakelig fossile brensler, men elektrisitetsbruken er økende og det er ventet en vekst i elektrisitetsbruken i transportsektoren i tiden som kommer som følge av elektrifisering av kjøretøysparken.

Netto innenlandsk energibruk i 2022

Elektrisitet er den dominerende energibæreren i fastlandsøkonomien etterfulgt av fossile brensler. Elektrisitet dominerer energibruken i industri, husholdninger og tjenesteytende næringer, mens petroleumsprodukter utgjør en stor del av energibruken i sektorer med mye transport og maskinbruk. Fjernvarme og gass utgjør en liten del av energibruken, men har de siste årene økt. Forbruket av fjernvarme har tiltatt særlig i tjenesteytende næringer og husholdninger, mens industrien og i transportsektoren har sett en økning i bruken av gass. Disse energibærerne har blant annet erstattet fyringsolje til oppvarming og kull, koks og tyngre petroleumsprodukter i industriprosesser.

Industri

Industrien står for den største andelen av sluttbruket, nærmere 69 TWh i 2020. Industrien omfatter mange forskjellige typer næringer med ulike energibehov, men energibruken i sektoren reflekterer i stor grad Norges utstrakte bruk av elektrisitet.

I 2020 var om lag 64 prosent av energibruken innenfor industri og bergverk elektrisitet. Den høye elektrisitetsandelen skyldes i stor grad at aluminiumsproduksjon, som bruker mye energi, nesten utelukkende anvender elektrisitet som energikilde. Produksjon av øvrige metaller, kjemiske råvarer og sement har et større innslag av andre energikilder, særlig gass, kull og koks, mens treforedling bruker en del biomasse i tillegg til mye elektrisitet.

Strukturelle endringer i økonomien har medført en nedgang i industriens andel av energibruk. Flere energiintensive bedrifter og anlegg har blitt lagt ned, samtidig som aktiviteten i andre deler av industrien har tiltatt. Disse strukturelle endringene og introduksjon av mer energieffektiv produksjonsteknologi har ført til lavere energibruk. Samtidig har verdien av produksjonen økt, noe som gjør at norsk industri i dag produserer større verdier per energienhet enn i 1990.

Sammensetningen av energibærere har som følge av de strukturelle endringene også endret seg. Produksjon av aluminium og kjemiske råvarer, som anvender mye elektrisitet og gass, har økt, mens treforedlingsaktiviteter, som anvender særlig biobrensel, og produksjon i jernverk, som anvender mye kull og koks, er redusert. Elektrisitet, fjernvarme og gass utgjorde følgelig alle en større andel av energibruken i industrien i dag enn i 1990, mens andelen kull, koks og olje var lavere. Andelen biobrensel og avfall er uendret.

Tjenesteytende næringer

Tjenesteytende næringer sto i 2020 for om lag 16 prosent av sluttbruket av energi i Norge. Det meste av denne energibruken skjer i bygg, og går til oppvarming av bygninger og tappevann, belysning og drift av elektrisk utsyr.

Husholdninger

Energibruken i husholdningene var 46 TWh i 2020 og sto for 22 prosent av det norske sluttbruket av energi. Energibruken i husholdningene har mange likhetstrekk med energibruken i tjenesteytende næringer. I begge sektorer står oppvarming, belysning og drift av elektrisk utstyr for en stor del av energibruken. Også i husholdningene er elektrisitet den vanligste energikilden.

Transport

Energibruken i transportsektoren var 52 TWh i 2020, og utgjorde dermed om lag 24 prosent av sluttbruk av energi.  Petroleumsprodukter sto for mesteparten av energibruken i transportsektoren.

Andre sektorer

Den resterende energibruken utgjorde 12 TWh i 2020, eller om lag 5  prosent av sluttbruket av energi. Den fordeler seg på fiske, landbruk og bygg og anlegg. I alle disse sektorene brukes en stor del av energien til maskiner, redskaper og fartøy som ikke er fanget opp under omtalen av transport. Det meste av dette er fossile drivstoff. Petroleumsprodukter utgjør dermed en relativt stor andel av energibruken i disse tre sektorene.

Oppdatert: 15.04.2024