Energibruken i ulike sektorer

En stor del av energien som brukes i Norge er elektrisitet. Norge har en stor kraftintensiv industri, og elektrisitet blir i stor grad benyttet til oppvarming av bygninger og tappevann. Samtidig brukes det mye fossilt drivstoff, særlig til transportformål og i anleggs- og landbruksmaskiner.
En stor del av energien som brukes i Norge er elektrisitet. Norge har en stor kraftintensiv industri, og elektrisitet blir i stor grad benyttet til oppvarming av bygninger og tappevann. Samtidig brukes det mye fossilt drivstoff, særlig til transportformål og i anleggs- og landbruksmaskiner.
Industri Tjenesteytende næringer Husholdninger Transport Andre sektorer

I 2015 var det norske sluttbruket av energi 212,5 TWh. Som det fremgår av figuren under  var industri og transport sektorene med høyest energibruk, etterfulgt av tjenesteytende næringer og husholdninger. Øvrige sektorer som bygg- og anleggssektoren, landbruk og fiske, utgjorde en liten andel av energibruken. Dette bildet har ikke endret seg mye siden 1990 selv om energibruken har økt med om lag 23 TWh over perioden.

Netto innenlandsk energibruk uten råstoff, 2015

Last ned som bilde (PNG)

Sammensetning av energibruken i Norge. Sluttbruk av energi. 212,5 TWh i 2015. Kilde: SSB

Som figuren også viser, er elektrisitet den dominerende energibæreren, etterfulgt av petroleumsprodukter. Elektrisitet dominerer energibruken i industri, husholdninger og tjenesteytende næringer, mens petroleumsprodukter utgjør en stor del av energibruken i sektorer med mye transport og maskinbruk. Fjernvarme og gass utgjør en liten del av energibruken, men har de siste årene økt. Forbruket av fjernvarme har tiltatt særlig i tjenesteytende næringer og husholdninger, mens industrien og i transportsektoren har sett en økning i bruken av gass. Disse energibærerne har blant annet erstattet fyringsolje til oppvarming og kull, koks og tyngre petroleumsprodukter i industriprosesser.

Industri

Industrien står for den største andelen av sluttbruket, nærmere 31 prosent i 2015. Industrien omfatter mange forskjellige typer næringer med ulike energibehov, men energibruken i sektoren reflekterer i stor grad Norges utstrakte bruk av elektrisitet. Elektrisitetsandelen er i dag på om lag 66 prosent.

Den kraftintensive industrien sto i 2015 for over tre firededeler av industrisektorens energibruk, noe som tilsvarer om lag 51 TWh. 70 prosent av dette var elektrisitet. Den høye elektrisitetsandelen skyldes i stor grad at aluminiumsproduksjon, som bruker mye energi, nesten utelukkende anvender elektrisitet som energikilde. Produksjon av øvrige metaller, kjemiske råvarer og sement har et større innslag av andre energikilder, særlig gass, kull og koks, mens treforedling bruker en del biomasse i tillegg til mye elektrisitet.

Strukturelle endringer i økonomien har medført en nedgang i industriens andel av energibruk, fra en andel på 38 prosent i 1990 til 31 prosent i 2015. Flere energiintensive bedrifter og anlegg har blitt lagt ned, samtidig som aktiviteten i andre deler av industrien har tiltatt. Disse strukturelle endringene og introduksjon av mer energieffektiv produksjonsteknologi har ført til lavere energibruk. Samtidig har verdien av produksjonen økt, noe som gjør at norsk industri i dag produserer større verdier per energienhet enn i 1990.

Sammensetningen av energibærere har som følge av de strukturelle endringene også endret seg. Produksjon av aluminium og kjemiske råvarer, som anvender mye elektrisitet og gass, har økt, mens treforedlingsaktiviteter, som anvender særlig biobrensel, og produksjon i jernverk, som anvender mye kull og koks, er redusert. Elektrisitet, fjernvarme og gass utgjorde følgelig alle en større andel av energibruken i industrien i dag enn i 1990, mens andelen kull, koks og olje var lavere. Andelen biobrensel og avfall er uendret.

Tjenesteytende næringer

Tjenesteytende næringer sto i 2015 for 15 prosent av sluttbruket av energi i Norge. Det meste av denne energibruken skjer i bygg, og går til oppvarming av bygninger og tappevann, belysning og drift av elektrisk utsyr. De to sistnevnte aktivitetene benytter utelukkende elektrisitet, mens det for oppvarming av bygg og tappevann finnes alternativer. Andelen elektrisitet i tjenesteytende næringer utgjorde 79 prosent av sektorens energibruk i 2015.

Etter elektrisitet har petroleumsprodukter tradisjonelt vært den mest anvendte energikilden i tjenesteytende næringer, men på et betydelig lavere nivå. Av et petroleumsforbruk på 2,9 TWh i tjenesteytende sektor er det kun om lag 1,5 TWh som brukes til oppvarming. Fjernvarmen har dermed i flere år vært det mest utbredte oppvarmingsalternativet etter elektrisitet i denne sektoren.

På tross av økning i energibruken har energiintensiteten i tjenesteytende sektor vært fallende fordi produksjonen av varer og tjenester har økt mer.

Husholdninger

Energibruken i husholdningene har mange likhetstrekk med energibruken i tjenesteytende næringer. I begge sektorer står oppvarming, belysning og drift av elektrisk utstyr en stor del av energibruken.

Også i husholdningene utgjør elektrisitet den mest utbredte energibæreren. Andelen elektrisitet har de siste årene vært økende og lå i 2015 på 83 prosent. Dette skyldes blant annet flere elektriske apparater og nær utfasing av bruken av fossile energikilder til oppvarming. Fossilbruken var fire ganger høyere i 1990 enn i 2015.

Etter elektrisitet er det biobrensel som dekker det meste av oppvarmingsbehovet i husholdningene. I 2015 sto biobrensel for om lag 5,6 TWh av energibruken. I hovedsak er det snakk om fyring med ved, og i mindre grad pellets og bioolje.

Energibruken i husholdningene var 45 TWh i 2015 og sto for 21 prosent av det norske sluttbruket av energi.

Husholdningers utgifter til energibruk

Hvor store en husholdnings utgifter til energibruk er, og hvor stor del av en husholdnings utgifter som går med til energi, er avhengig av priser, avgifter og energimengde. Hvor mye energi en husholdning bruker påvirkes igjen av faktorer som boareal, antall personer i husholdningen, klimaet, priser og tekniske standarder.

Selv om husholdningers utgifter til energi har økt siden 1991 har inntektene i samme periode også økt, og dermed dempet virkningene av økte energiutgifter. Utgifter til energi utgjorde 3,1 prosent av inntekten i 1991 mot 4,2 prosent i 2012. Veksten i utgiftene var størst frem til tidlig på 2000-tallet. Dette sammenfaller med en periode med økte energipriser og høyere energibruk per person i husholdningene. Til sammenlikning utgjorde utgiftene til lys og brensel 6 prosent av husholdningenes inntekter for 50 år siden.

I forhold til andre europeiske land ligger Norge litt under gjennomsnittet i hvor stor andel av husholdningers inntekter som går til energi. Norske elektrisitetspriser er lavere og vi bruker mer elektrisitet der andre land bruker gass og andre energibærere til oppvarming. Gjennomsnittlig elektrisitetsforbruk per husholdning i EU ligger på mellom 2 500 og 5 000 kWh i året. For en gjennomsnittlig europeisk husholdning var sluttbrukerprisen på elektrisitet i 2013 1,9 kr/kWh, mens den for en gjennomsnittlig norsk husholdning med et forbruk på 16 000 kWh, var 1,1 kr/kWh.

Blant våre naboland er det bare Sverige og Finland som har lavere andel av utgifter til energi enn Norge, og forskjellen er liten. I Storbritannia, Nederland, Tyskland og Danmark utgjorde utgifter til energi en større andel enn i Norge.

Husholdningers utgifter til energi.

Oppdatert: 30.03.2017

Faste 2014-priser

Kilde: NVE

Skriv ut figur Last ned grunnlag Husholdningers utgifter til energi. Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Husholdningers utgifter til energi. – Faste 2014-priser

Nærmere om oppvarming i bygg

Oppvarming utgjør i Norge en stor del av energibruk i bygg. For husholdninger er det estimert at om lag 78 prosent av energibruken går til oppvarming av bygg og til varmtvann.

Oppvarmingsteknologier i husholdningene.

Oppdatert: 30.03.2017

Figuren viser sammensettningen av oppvarmingsteknologier i husholdningne. Den enkelte husholdning kan ha flere typer oppvarmingsutstyr.

Kilde: SSB, husholdningsundersøkelsen

Skriv ut figur Last ned grunnlag Oppvarmingsteknologier i husholdningene. Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Oppvarmingsteknologier i husholdningene. – Figuren viser sammensettningen av oppvarmingsteknologier i husholdningne. Den enkelte husholdning kan ha flere typer oppvarmingsutstyr.

Elektrisitetsandelen i oppvarming av bygg varierer mellom 70 og 80 prosent, avhengig av blant annet pris. Ved siden av elektrisitet har olje- og vedfyring tradisjonelt dekket mesteparten av det resterende oppvarmingsbehovet. Oljefyring har vært utbredt både i boliger og i øvrige bygg, mens vedfyring i hovedsak har funnet sted i private boliger. De senere årene har det vært en omlegging av energibruken i bygg, fra fossile energikilder til bruk av elektrisitet, fjernvarme og varmepumper. Salget av fyringsoljer og fyringsparafin har sunket med over 70 prosent siden 1990, til om lag 2,7 TWh i 2015. Samtidig har fjernvarmeleveranser økt fra 0,8 TWh til 4,7 TWh, og estimert varmeproduksjon fra varmepumper har økt fra 0,4 TWh til om lag 15 TWh i samme periode, jf. figuren under.

Varmepumper

Utbredelsen av varmepumper har økt mye særlig de siste 15 årene. I 2014 var det om lag 736 000 varmepumpene i Norge. Varmepumper produserer varme ved å hente energi fra omgivelsene. Prosessen bruker noe strøm, men varmepumper bruker likevel langt mindre strøm for å levere samme mengde varme enn elektriske panelovner eller varmtvannsberedere. I 2014 er det estimert at varmepumper brukte 6 TWh elektrisitet til å produsere 15 TWh varme. Forholdet mellom anvendt elektrisitet og produsert varme kalles virkningsgrad.

Estimert elektrisitetsforbruk og varmeproduksjon fra varmepumper

Oppdatert: 30.03.2017

Kilde: NVE

Skriv ut figur Last ned grunnlag Estimert elektrisitetsforbruk og varmeproduksjon fra varmepumper Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)

Estimert elektrisitetsforbruk og varmeproduksjon fra varmepumper

Varmepumper utnytter typisk omgivelsesvarmen fra luften utenfor bygget, fra bakken eller fra sjøen. Den største forskjellen mellom disse typene varmepumper er at temperaturen i bakken og i sjøen er mer stabil gjennom døgnet og året enn temperaturen i luften. Det betyr at virkningsgraden på en luft-luft-varmepumpe synker om vinteren. Jo lavere lufttemperaturen er, desto mindre varme klarer en varmepumpe å levere. På kalde dager vil det ofte være behov for å supplere med andre oppvarmingskilder, for eksempel vedovner eller panelovner.

Det er desidert flest luft-luft varmepumper i drift i Norge i dag. Dette er sannsynligvis fordi luft-luft varmepumper ikke krever et vannbårent varmesystem i bygget og at de derfor er vesentlig billigere å installere. Bare om lag 4 prosent av solgte varmepumper de siste 25 årene har vært væske-vann varmepumper.

Fjernvarme

Innslaget av fjernvarme i det norske energisystemet har økt siden 2000. I 2015 ble det levert 4,8 TWh fjernvarme, en tredobling siden 2000. Dette dekker om lag en tiendedel av behovet for romoppvarming og tappevann i Norge.

Fjernvarme er et system som forsyner varmt vann eller damp fra en sentral varmekilde til kunder via isolerte rørledninger. I de fleste tilfeller bygges fjernvarmeanlegg som en følge av tilgang på en rimelig varmekilde som for eksempel varme fra avfallsforbrenning eller annen varme som ellers ville gått tapt. Det er særlig de største byene i landet som har fjernvarmeanlegg av betydelig størrelse. Forbruket av fjernvarme i Oslo er alene på 1,6 TWh, og kan dekke 25 prosent av byens effektbehov. Totalt er det etablert 89 større eller mindre fjernvarmeanlegg i 75 kommuner.

Fjernvarme levert til ulike sektorer

Fjernvarme kan produseres med mange forskjellige brenselstyper. Avfall har i flere år vært det viktigste brenslet og dekket 60 prosent av fjernvarmeproduksjonen i 2015. Den nest største energikilden var bioenergi med en andel på rundt 23 prosent. Bruken av bioenergi i fjernvarmen har vært økende det siste tiåret. Bruk av petroleumsprodukter har blitt redusert kraftig de siste årene.

Tjenesteyting står for om lag to tredjedeler av forbruket av fjernvarme. Viktige bygg i denne kategorien er helsebygninger, kultur- og forskningsbygg og kontorbygg. Resten av fjernvarmen blir levert til boligblokker og industrien.

Transport

Energibruken i transportsektoren var 57,6 TWh i 2015, og utgjorde dermed 27 prosent av sluttbruk av energi. Av dette utgjorde energibruk til veitransport 76 prosent, etterfulgt av innenriks sjøfart, innenriks luftfart, og banetransport.

Befolkningsvekst og økt velferd fører til økt etterspørsel etter transporttjenester. Siden 1990 har gods- og persontransporten økt med henholdsvis 102 prosent og 48 prosent og energibruken har økt med til sammen 40 prosent. Veksten foregikk imidlertid i hovedsak før 2007, og energibruken har siden dette vært nær uendret.

Petroleumsprodukter står for over 94 prosent av energibruken i transportsektoren. Med sine 54,2 TWh, utgjør dette 77 prosent av all sluttbruk av petroleumsprodukter i Norge. Sammensetningen av petroleumsprodukter har endret seg siden 1990 med en halvering av bensinforbruket og en dobling av dieselforbruket.

Andelen av energibruken som ikke er petroleumsprodukter har økt til 6 prosent som følge av økt bruk av biodrivstoff i landtransport, og gass i maritim anvendelse. Biodrivstoff utgjorde i 2015 1,7 TWh, naturgass 1,4 TWh og elektrisitet på 0,7 TWh. Særlig i maritim sektor har det de siste årene vært en økning i antall gassdrevne skip, men også i landtransporten har bruken av gass økt. Maritim sektor har også en økende bruk av elektrisitet, både i kombinasjon med andre drivstoff (hybriddrift), men også alene. Fra 2016 er det også faste leveranser av biodrivstoff til luftfart på Oslo lufthavn Gardermoen.

Jernbanens elektrifisering: Montering av kontaktledningsanlegget på Stavanger stasjon.
Foto: Ellingsen, Olaf A/ Norsk jernbanemuseum

Selv om deler av elektrifiseringen av transportsektoren startet tidlig er elektrisitetsandelen i transportsektoren fortsatt lav. I 2015 utgjorde elektrisitet kun 1,2 prosent av energibruken, nesten utelukkende tog, trikk og bane. Samtidig som det har vært en marginal økning i elektrisitetsbruken siden 1990, har det funnet sted en kraftig økning i transportarbeidet utført. I 1990 reiste 115 millioner med banetransport, mens tallet for 2015 var 233 millioner. Dette innebærer en betydelig økning i energieffektiviteten siden 1990.

De siste årene har sett en sterk vekst i antall elektriske kjøretøy på norske veier. Ved utgangen av 2016 var det registret om lag 100 000 elbiler på norske veier.

Elektrifiseringen har kommet lengst for personbiler, men også i andre transportsegmenter etableres det hel- eller delelektriske kjøretøy/fartøy. Flere hel- og delelekriske ferger er på vei, flere byer tester ut elektriske busser og de første elektriske varebilene er på veiene.

Andre sektorer

Den resterende energibruken utgjør 11 TWh, eller 5,2 prosent av sluttbruket av energi. Den fordeler seg på fiske, landbruk og bygg og anlegg. I alle disse sektorene brukes det en stor del av energien til maskiner, redskaper og fartøy som ikke er fanget opp under omtalen av transport. Det meste av dette er fossile drivstoff, petroleumsprodukter utgjør dermed en relativt stor del av energibruken i de tre sektorene.

Oppdatert: 09.05.2017