De tre grunnleggende funksjonene i kraftforsyningen er:
- Produksjon
- Overføring
- Omsetning
Sikker strømforsyning er avgjørende for et moderne samfunn. I næringsliv, offentlig tjenesteyting og husholdninger regnes sikker tilgang på strøm som en selvfølge. Viktige samfunnsoppgaver og -funksjoner er kritisk avhengige av et velfungerende kraftsystem med pålitelig strømforsyning.
Det kan være store avstander mellom produksjon og forbruk i Norge. Et velutbygd strømnett bidrar blant annet til at strøm kan overføres fra magasinverkene på Sør-Vestlandet og i Nord-Norge til forbruk, både i andre deler av Norge og i utlandet.
For å sikre kraftforsyningen i alle situasjoner må strømnettet kunne håndtere variasjonene i forbruk og produksjon av kraft som kan forekomme på kort og lang sikt. Nettet må dimensjoneres både for å håndtere toppene i kraftforbruket, som typisk forekommer på de kaldeste dagene i det kaldeste året, og for å kunne importere tilstrekkelig kraft gjennom en lengre periode, for eksempel i tørrår. I tillegg må nettet ha kapasitet til å frakte strøm ut av en region når forbruket er lavt og strømproduksjonen høy. De store variasjonene i forbruk og produksjon innenlands gir behov for overføringskapasitet mellom ulike landsdeler og mellom Norge og utlandet.
Vi skiller mellom tre typer nett: transmisjonsnett, regionalnett og distribusjonsnett. Både regionalnettet og distribusjonsnettet er å anse som distribusjonsnett i henhold til EU-regelverket.
Transmisjonsnettet binder sammen store produsenter og uttakskunder i et landsdekkende nett. I Norge er Statnett eier og operatør av transmisjonsnettet. Transmisjonsnettet er vanligvis på 300 til 420 kilovolt (kV), men i enkelte deler av landet inngår også linjer på 132 kV i transmisjonsnettet. Transmisjonsnettet omfatter også alle utenlandsforbindelser, uavhengig av spenningsnivå. Transmisjonsnettledninger utgjør om lag 12 000 km.
Regionalnettet har som funksjon å binde sammen transmisjonsnettet og distribusjonsnettet, men produksjonsanlegg og forbruk kan også tilknyttes direkte i regionalnettet. Regionalnettet har et spenningsnivå på 33 kV til 132 kV, og utgjør om lag 19 000 km.
Distribusjonsnett er de lokale kraftnettene som vanligvis sørger for distribusjon av kraft til mindre sluttbrukere. Distribusjonsnettet har spenning opp til 22 kV, og man skiller mellom høyspent og lavspent distribusjonsnett. Skillet går på 1 kV. Det lavspente distribusjonsnettet er normalt 400 V eller 230 V for levering til alminnelig forbruk. Det høyspente distribusjonsnettet over 1 kV utgjør om lag 101 000 km.
Større produksjonsanlegg tilknyttes til transmisjons- eller regionalnettet, mens mindre produksjonsanlegg tilknyttes regional- eller distribusjonsnettet. Store uttakskunder, som kraftintensiv industri eller petroleumsvirksomhet, kobles gjerne på transmisjons- eller regionalnettet. Alminnelig forbruk, slik som husholdninger, tjenesteytere og småindustri er vanligvis tilknyttet distribusjonsnettet.
Statsforetaket Statnett eier alt transmisjonsnettet i Norge. Statens eierskap av Statnett forvaltes av Energidepartementet. Kommuner og fylkeskommuner eier mesteparten av nettforetakene som eier regionalnett og lokale distribusjonsnett, men det finnes også private nettselskap.
Historisk har mange nettselskaper vært en del av vertikalt integrerte kommunale selskaper. Det vil si selskaper som har virksomhet innenfor både kraftproduksjon, kraftoverføring og/eller kraftomsetning. I dag stiller energiloven krav om at alle nettforetak skal ha gjennomført selskapsmessig skille og at nettforetak med mer enn 100 000 tilknyttede nettkunder skal ha gjennomført funksjonelt skille fra virksomhet som kan konkurranseutsettes. Kravet gjør skillet mellom marked og monopol mer tydelig.
Selskapsmessig skille innebærer at nettvirksomhet og produksjons- eller omsetningsvirksomhet skilles ut i egne selskaper. Det stilles også krav til at nettvirksomhet ikke kan eie eller eies av enheter med virksomhet innenfor produksjon eller omsetning av elektrisk energi.
Funksjonelt skille innebærer at personer i ledelsen i et nettforetak som inngår i et konsern, ikke kan delta i ledelsen i et søsterselskap i konsernet. Morselskap eller kontrollerende eier har innflytelse over de økonomiske rammene til nettforetaket, men kan ellers ikke gi instrukser i den daglige driften eller om investeringsbeslutninger.
Mer om regulering av nettvirksomhet finnes her.
Statnett er den eneste sertifiserte transmisjonsnettoperatøren (TSO) for strøm i Norge, og har monopol på å eie og drifte det norske transmisjonsnettet. Statnett har ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet. Videre eier og drifter Statnett overføringskablene mellom Norge og utlandet.
Statnett er medlem i den europeiske organisasjonen for TSOer for strøm, ENTSO-E , som blant annet har en rolle i utviklingen av europeisk regelverk for det indre energimarkedet i EU.
Elektrisitet er ferskvare. Det må til enhver tid produseres like mye strøm som det forbrukes. Statnett er ved egen konsesjon delegert myndighet til å utøve systemansvaret i det norske kraftsystemet, som innebærer ansvaret for at det til enhver tid er momentan balanse mellom produksjon og forbruk av elektrisk kraft i Norge. Kraftmarkedet er helt sentralt for balansen mellom tilbud og etterspørsel etter kraft. Resultatene fra den daglige prisberegningen i «day-ahead»-markedet er grunnlaget for Statnetts planlegging og opprettholdelse av momentan balanse i det påfølgende driftsdøgnet. Den kontinuerlige balanseringen av produksjon og forbruk er svært viktig for driftssikkerheten i systemet. Dersom det oppstår ubalanser, iverksetter systemansvarlig tiltak for å gjenopprette balansen, som å justere produksjonen eller forbruket.
Statnett som systemansvarlig er også ansvarlig å for å melde inn hvor mye overføringskapasitet som skal være tilgjengelig for markedet dagen før driftsdøgnet. Tidligere ble kapasiteten mellom prisområder beregnet statisk. Fra høsten 2024 gjøres det ved såkalt flytbasert markedskobling, hvor kapasiteten beregnes dynamisk basert på reelle flytmønstre i nettet. Det innebærer at flere handelsmuligheter er tilgjengelig for markedet, og den fysiske nettkapasiteten kan utnyttes på en mer fleksibel og samfunnsøkonomisk rasjonell måte.
Gjennom NVEs forskrift, av 25. januar 2024. nr. 106 om energiutredninger, er nettselskapene pålagt å utarbeide nettutredninger, som skal danne grunnlaget for en god og langsiktig nettplanlegging.
Nettutredningene omfatter effektprognoser, områdestudier og konseptvalgutredninger. Utarbeiding og deling av disse på nettstedet PlanNett skal bidra til en samfunnsøkonomisk rasjonell nettutbygging gjennom koordinerte, langsiktige vurderinger av strømnettets utvikling. I arbeidet med nettutredninger involveres ulike aktører. Dette har til hensikt å gi samfunnet en felles forståelse for de mulige endringene i kraftsystemet.
Nettutredningene er viktige i NVEs arbeid med vurdering av konsesjonssøknader for energianlegg.
Norges utvekslingskapasitet mot utlandet er om lag 9000 MW. Ca. 4000 MW mot Sverige, 1400 MW mot Tyskland, 1400 MW mot Storbritannia, 1600 MW mot Danmark og 700 MW mot Nederland i 2024. 9000 MW tilsvarer et teoretisk potensial for kraftoverføring på 80 TWh per år, men utnyttelsen er langt lavere.
Mer om mellomlandsforbindelser og krafthandel med utlandet finnes her.