Elsertifikatmarkedet
Elsertifikatordningen er en norsk-svensk, markedsbasert støtteordning for kraft produsert fra fornybare energikilder, som hadde oppstart i 2012. Gjennom ordningen hadde Norge og Sverige et mål felles om å bygge ut 28,4 TWh ny fornybar elektrisitetsproduksjon fra 2012 til 2020. Dette målet ble nådd i 2019. Elsertifikatordningen er teknologinøytral, dvs. at alle former for fornybar elektrisitetsproduksjon kvalifiserer for rett til elsertifikater, herunder vannkraft, vindkraft og bioenergi.
Elsertifikatordningen avsluttes i Norge i 2035. Kraftverk som godkjennes i ordningen får tildelt elsertifikater i inntil 15 år. Fristen for idriftsettelse av nye anlegg som omfattes av elsertifikatordningen gikk ut i desember 2021.
Målene med elsertifikatordningen er allerede overoppfylt og prisen på elsertifikater dekker nå mer eller mindre bare de administrative kostnadene ved ordningen. NVE har fått i oppdrag å utrede om elsertifikatordningen bør avsluttes tidligere enn den avtalte sluttdatoen i 2035. Den svenske Energimyndigheten har fått et tilsvarende oppdrag.
Elsertifikatmarkedet
Slik fungerer elsertifikatmarkedet
- Kraftprodusentene mottar et elsertifikat for hver megawattime (Mwh) de produserer, maksimalt over 15 år.
- Elsertifikatene selges i et marked der tilbud og etterspørsel bestemmer prisen. På denne måten får produsenten en ekstra inntekt i tillegg til kraftprisen.
- Etterspørselen etter elsertifikater oppstår ved at kraftleverandører og enkelte strømkunder er pålagt ved lov å kjøpe elsertifikater tilsvarende en viss andel (kvote) av beregningsrelevant elforbruk.
- Strømkunden betaler for utbyggingen av den fornybare kraftproduksjonen ved at elsertifikatkostnadene inngår i strømregningen.
- Hvert år må den elsertifikatpliktige annullere elsertifikater for å oppfylle sin elsertifikatplikt.