Energibruk i ulike sektorer

I 2022 var det norske netto innenlandske forbruket av energi på 219 TWh. En stor andel av dette er elektrisitet. Norge har en stor kraftintensiv industri som bruker mye elektrisitet, og elektrisitetsbruken til oppvarming av bygg og tappevann er høy i Norge. I transportsektoren er energibruken hovedsakelig basert på fossile brensler. Elektrisitetsbruken i sektoren er økende, og det er ventet en høy vekst i årene som kommer som følge av elektrifisering av kjøretøy og sjøtransport. Les mer om faktorer som påvirker energibruken her.

Elektrisitet er den dominerende energibæreren i fastlandsøkonomien. Dette gjelder særlig i industrien (ekskludert olje- og gassektoren), husholdninger og tjenesteytende næringer.

Industri

Energibruken i industrien, ekskludert olje- og gassektoren, var på 75 TWh i 2022. Norge har mye kraftkrevende industri, i stor grad som følge av at vi historisk har hatt god tilgang på kraft til konkurransedyktige priser. Industrisektoren kjennetegnes av mange store enkeltaktører med høy energibruk. Kjemisk industri, metallindustri og treforedling er de største industritypene i Norge. Energibruken i industrien går til å dekke kjøle- og varmebehov, industriprosesser og drift av elektrisk utstyr.

Den høye elektrisitetsandelen i industrien skyldes i stor grad aluminiumsproduksjon. Produksjonen er energikrevende, og bruker nesten utelukkende elektrisitet som energikilde. Produksjon av øvrige metaller, kjemiske råvarer og sement har et større innslag av fossile brensler. Treforedlingsindustrien bruker en del biomasse i tillegg til elektrisitet.

Husholdninger og tjenesteytende næringer

Energibruken i husholdninger omtales ofte som energibruk i boliger. I 2022 var forbruket på 45 TWh. Elektrisitet dominerer energibruken i husholdningene, etterfulgt av biobrensler og fjernvarme. Etter at det ble innført forbud mot oljefyring i 2020, brukes ikke lenger fossile energivarer som olje og parafin til oppvarming i husholdningene. I overkant av 75 prosent av energibruken i husholdningene går til oppvarming av rom og tappevann (varmtvann).

I Norge dekker elektrisitet mye av oppvarmingen av bygg. I andre land i Europa er bioenergi, fjernvarme og fossile energivarer mer vanlig. Det høye innslaget av elektrisitet i oppvarmingen gjør at årsforbruket av elektrisitet i Norge svinger med været og utetemperatur. Strømbruken er typisk høy i vinterhalvåret og lavere på sommeren. Denne sammenhengen mellom utetemperatur og kraftbruk er sterkere i Norge enn i andre land i Europa.

Mens energibruken i bygninger i stor grad påvirkes av utetemperaturen, er energibruken i industrisektoren relativt flat gjennom året. I områder med mye boliger og lite industri vil derfor den samlede bruken av kraft variere mer enn i områder der industri utgjør en større andel. Kraftbruken på Østlandet, som har mindre industri enn ellers i landet, er derfor særlig høy på vinteren og lav om sommeren.

Den samlede sluttbruken av energi i husholdningene har økt relativt lite i perioden 2000 til 2021, selv om befolkningen har økt med 20 prosent i samme periode. Den moderate utviklingen fra 2020 til 2021 kan forklares med at bygningsmassen, elektriske apparater og andre tekniske løsninger har blitt mer energieffektive. I tillegg har det blitt installert mange varmepumper i husholdningene, i hovedsak luft til luft-varmepumper. Ifølge NVE ble det i 2021 produsert 18,8 TWh varme fra varmepumper med et elforbruk på 8,1 TWh.

Energibruken i tjenesteytende næring var på 34 TWh i 2022, hvorav rundt 22 TWh kom fra elektrisitet. I tjenesteytende næringer omfatter energibruken mange ulike typer yrkesbygg, som for eksempel sykehjem, sykehus, skoler, kulturbygg, hotell, kontorbygg og forretningsbygg, hvorav de to siste gruppene er de største. Tjenesteytende næring omfatter også forsvaret.

I tjenesteytende næringer går om lag halvparten av energibruken til, belysning, vifter, pumper og andre elektriske apparater. Om lag 40 prosent går til romoppvarming, og en liten andel brukes til oppvarming av tappevann. Bruken av fossile brensler i tjenesteytende næringer forekommer hovedsakelig i Forsvaret.

Du kan lese mer om energibruk i bygg her.

Transport

Energibruken i transportsektoren var på 56 TWh i 2022. Her inngår all innenlands transportvirksomhet. Veitransporten står for hoveddelen av energiforbruket i sektoren med om lag 70 prosent av forbruket. Innenriks kysttransport står for 20 prosent, innenriks luftfart sju prosent og banetransport tre prosent. Fossile brensler står for mesteparten av energibruken i transportsektoren. Elektrisitetsbruken er økende, og det er ventet en høy vekst i årene som kommer som følge av elektrifisering av kjøretøy og ferger.

I 1990 hadde transportsektoren en samlet energibruk på rundt 40 TWh. Mellom 1990 og 2022 har energibruken i veitransporten økt med i overkant av 40 prosent. Maritim sektor har i samme periode hatt en svak økning. Flytrafikk har hatt et jevnt forbruk siden tusenårsskiftet, med unntak av 2020 og 2021 hvor aktiviteten var lavere på grunn av koronapandemien.

De siste årene har det vært en overgang fra fossile drivstoff til elektrisitet i veitransporten. Gunstige rammebetingelser for elektriske kjøretøy, stadig bedre lademuligheter og flere elektriske bilmodeller er sterke drivere bak utviklingen. Siden elektriske motorer utnytter energien nesten tre ganger mer effektivt enn forbrenningsmotorer, fører overgangen til elektrisitet til en nedgang i den totale energibruken i veitransporten. En oversikt over den nåværende andelen av nye nullutslippskjøretøy i ulike segmenter finnes på Statens vegvesens nettsider.

Også innen kysttransport og fiske pågår det elektrifisering. Flere nye ferger blir bestilt med elektrisk fremdrift; det er eksempler på elektriske hurtigbåter, det installeres hybridløsninger i eldre båter mv. Det etableres også ladeinfrastruktur i havner til blant annet landstrøm til større skip. For større skip i langtransport går utviklingen mot nullutslipp sakte, men hydrogen og ammoniakk pekes ut som viktige energibærere for å fase ut fossilt drivstoff i fremtiden.