EU-lovgivning

Hvordan blir nytt regelverk til i EU?

EU-kommEU-kommisjonen lager forslag til regelverk

Etter at man har gjennomgått utredningsfasen fortsetter prosessen med at EU-kommisjonen lager et forslag til nytt regelverk som diskuteres av eksperter og komiteer.

Også eksperter fra Norge, Island og Liechtenstein (EØS-EFTA-landene) deltar i dette arbeidet, men de har ikke stemmerett på linje med EUs medlemsland.

EU-kommisjonen sender forslaget til regelverk på høring

Når regelverket kommer ut på offentlig høring kan hvem som helst (privatpersoner, land, bedrifter og organisasjoner) sende inn høringsinnspill med sine meninger om forslaget.

EØS-EFTA-landene vurderer mulige utfordringer ved forslaget, og kan gi innspill under hele EUs beslutningsprosess.

EU-kommisjonen foreslår regelverket

Etter høringen legger EU-kommisjonen frem regelverksforslaget, og sender dette til Rådet og Europaparlamentet for vedtak.

Rådet og Europaparlamentet vedtar respektive forhandlingsmandater, før sluttforhandlingene starter (såkalte trilogforhandlinger, der også Kommisjonen deltar).

Når regelverket er vedtatt av Rådet og EU-parlamentet, blir det publisert i «official journal» og blir gjeldene rett i alle EUs medlemsland

EFTA-landene vurderer først hver for seg om regelverket er EØS-relevant, og om det kreves nasjonale tilpasninger i lovteksten. En rettsakt er i utgangspunktet EØS-relevant om den regulerer fire friheter i EØS-området (EUs medlemsstater og EØS-landene, nemlig fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer).

I noen tilfeller er det behov for høring i landenes nasjonalforsamling.

 

EØS-EFTA-landene blir enige om tilpasninger

EØS-EFTA-landene lager i samarbeid med EFTA-sekretariatet et forslag til lovtekst som kan innlemmes i EØS-avtalen. Dette forslaget kan ha tilpasninger, dersom det er nødvendig for EØS-EFTA-landene.

Forslaget sendes videre til EUs utenrikstjeneste (EEAS), som koordinerer EUs del av EØS-prosessen.

EFTA/EØS forhandler med EU

Forslaget sendes på høring i relevante delene i EU-kommisjonen. Hvis forslaget ikke inneholder store endringer, kan EUs utenrikstjeneste godkjenne forslaget på vegne av EU.

Hvis EU ønsker endringer i forslaget, starter man en dialog mellom EFTA-landene og EU for å oppnå enighet. Ved vesentlige tilpasninger må Rådet gi EUs utenrikstjeneste fullmakt til å vedta forslaget.

Regelverket vedtas i EØS-komiteen og innlemmes i EØS-avtalen

EØS-komiteen møtes seks til åtte ganger i året. Komiteen er ansvarlig for forvaltningen av EØS-avtalen. I EØS-komiteen møtes EU og EØS-EFTA-landene for å drøfte synspunkter, samt vedtar rettsakter som begge parter er enige om å innlemme i EØS-avtalen.

Regelverket må innlemmes i nasjonal rett

Regelverk som krever en ny lov eller er en sak av særlig stor viktighet må også godkjennes i nasjonalforsamlingene før det kan tre i kraft. Rettsakter som er innlemmet i EØS-avtalen og har trådt i kraft, må gjennomføres i nasjonal rett i EØS-EFTA-landene.

EØS-avtalen og norsk energipolitikk

Gjennom EØS-avtalen er Norge en del av EUs indre energimarked. I dag omfatter EØS-samarbeidet om lag 70 rettsakter på energiområdet.

Les mer

EUs energi- og klimapolitikk

EU's energi- og klimapolitikk skal ivareta målsetningen om økt forsyningssikkerhet, bærekraft og konkurransekraft. EUs energiunion er en sentral overbygning for virkemidlene i klima- og energipolitikken.

Les mer

Sentrale direktiver

En rekke av EUs direktiver og forordninger på energiområdet, og tilstøtende områder som klima og forskning, blir innlemmet i EØS-avtalen. Den setter rammevilkårene for samarbeidet på energiområdet.

 

Les mer
Til toppen