EU-lovgivning

EU-kommisjonen har enerett til å foreslå nytt regelverk. I fasen der nytt regelverk utarbeides innhentes det ofte studier og avholdes møter i ekspertgrupper for å identifisere problemstillinger. I denne fasen publiserer også kommisjonen meddelelser og strategier til diskusjon med EU-medlemslandene og EU-parlamentet.

I denne fasen legges det også frem "veikart" knyttet til nye regelverksinitiativer og konsekvensutredninger som også er gjenstand for offentlige høringer.

Etter at man har gjennomgått utredningsfasen fortsetter prosessen med at EU-kommisjonen lager et forslag til nytt regelverk som diskuteres av eksperter og komiteer.

Også eksperter fra Norge, Island og Liechtenstein (EØS-EFTA-landene) deltar i dette arbeidet, men de har ikke stemmerett på linje med EUs medlemsland.

Når regelverket kommer ut på offentlig høring kan hvem som helst (privatpersoner, land, bedrifter og organisasjoner) sende inn høringsinnspill med sine meninger om forslaget.

EØS-EFTA-landene vurderer mulige utfordringer ved forslaget, og kan gi innspill under hele EUs beslutningsprosess.

Etter høringen legger EU-kommisjonen frem regelverksforslaget, og sender dette til Rådet og Europaparlamentet for vedtak.

Rådet og Europaparlamentet vedtar respektive forhandlingsmandater, før sluttforhandlingene starter (såkalte trilogforhandlinger, der også Kommisjonen deltar).

EFTA-landene vurderer først hver for seg om regelverket er EØS-relevant, og om det kreves nasjonale tilpasninger i lovteksten. En rettsakt er i utgangspunktet EØS-relevant om den regulerer fire friheter i EØS-området (EUs medlemsstater og EØS-landene, nemlig fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer).

I noen tilfeller er det behov for høring i landenes nasjonalforsamling.

EØS-EFTA-landene lager i samarbeid med EFTA-sekretariatet et forslag til lovtekst som kan innlemmes i EØS-avtalen. Dette forslaget kan ha tilpasninger, dersom det er nødvendig for EØS-EFTA-landene.

Forslaget sendes videre til EUs utenrikstjeneste (EEAS), som koordinerer EUs del av EØS-prosessen.

Forslaget sendes på høring i relevante delene i EU-kommisjonen. Hvis forslaget ikke inneholder store endringer, kan EUs utenrikstjeneste godkjenne forslaget på vegne av EU.

Hvis EU ønsker endringer i forslaget, starter man en dialog mellom EFTA-landene og EU for å oppnå enighet. Ved vesentlige tilpasninger må Rådet gi EUs utenrikstjeneste fullmakt til å vedta forslaget.

EØS-komiteen møtes seks til åtte ganger i året. Komiteen er ansvarlig for forvaltningen av EØS-avtalen. I EØS-komiteen møtes EU og EØS-EFTA-landene for å drøfte synspunkter, samt vedtar rettsakter som begge parter er enige om å innlemme i EØS-avtalen.

Regelverk som krever en ny lov eller er en sak av særlig stor viktighet må også godkjennes i nasjonalforsamlingene før det kan tre i kraft. Rettsakter som er innlemmet i EØS-avtalen og har trådt i kraft, må gjennomføres i nasjonal rett i EØS-EFTA-landene.