Samlede norske utslipp av klimagasser var 53,9 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2015, opp fra 51,9 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 1990. Utslippene forbundet med sluttbruk av energi var 32,2 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2015. De resterende utslippene er knyttet til energiproduksjon, herunder olje- og gassutvinning (15,1 mill. tonn CO2-ekvivalenter) og raffinering (2 mill. tonn CO2-ekvivalenter). Til sammen utgjorde utslipp knyttet til energibruk til energiformål 20,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2015, se boks om prosessutslipp.
I perioden 1990–2015 økte sluttbruket av energi inkludert råstoff med over 15 prosent, samtidig som de tilhørende utslippene gikk ned med over 16 prosent til 32,2 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2015. Utslippene per enhet energibruk har dermed avtatt med over 28 prosent siden 1990. Dette gjenspeiler at sammensetningen av energibærere har endret seg. Bruken av energibærere som er forbundet med lite utslipp eller som er karbonnøytrale, slik som elektrisitet, fjernvarme og bioenergi, har økt eller ligger fast. En konvertering fra fossil energikilder til elektrisitet innebærer både en effektivisering av energibruken gjennom forbedret virkningsgrad, og reduserte utslipp. I tillegg har forbruket av fossile energikilder endret sammensetning. Bruken av kull og koks og de tyngste petroleumsprodukter har avtatt, mens gass- og dieselforbruket har økt.
Utslipp av CO2
Utslipp forbundet med sluttbruk av energi og andre kilder fordelt på sektor i 2015: 35 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Kilde: SSB, OED
Transport
På grunn av den høye bruken av petroleumsprodukter er utslippene av klimagasser fra energibruk i transportsektoren større enn for mange andre sektorer i økonomien. Av de ulike sektorene er det transportsektoren som står for de største utslippene, etterfulgt av industrien jf. figuren over. Transportsektoren hadde i 2015 utslipp på 13,6 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Dette er en økning på 26 prosent siden 1990. Transportmidlene har imidlertid blitt mer energieffektive. Det reflekteres i at energibruk og utslipp har flatet ut siden 2007 og at utslippsintensiteten har falt. Sektoren hadde i 2015 et energibruk på 57,6 TWh, som gir en utslippsintensitet på om lag 0,24 kg CO2-ekvivalenter per kWh.
Industri
Utviklingen med redusert energibruk i industrien reflekteres også i at utslippene fra sektoren har gått ned. Utslippene er redusert fra i overkant av 17,7 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 1990, til om lag 9,8 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2015. Dette er en nedgang på 45 prosent, og innebærer en lavere utslippsintensitet per energienhet i industriens produksjon. Av de 9,8 mill. tonn CO2-ekvivalenter er om lag 7 mill. tonn CO2-ekvivalenter prosessutslipp (se boks om prosessutslipp) og 2,8 mill. tonn CO2-ekvivalenter forbundet med energibruk. Dette gir en utslippsintensitet i energibruken på om lag 0,032 kg CO2-ekvivalenter per kWh, og gjenspeiler at en stor del av energibruken er elektrisk.
Forholdet mellom energibruk og klimagassutslipp i en sektor avhenger ikke bare av hvor mye energi som brukes, men også av hvilke energibærere som er mest utbredt og til hvilke formål de anvendes. Om lag 70 prosent av utslippene i industrien (7 mill. tonn CO2-ekvivalenter), og jordbruk og fiske (4,5 mill. tonn CO2-ekvivalenter), er for eksempel prosessutslipp. Disse utslippene er i liten grad knyttet til energibruk, men er i stedet forbundet med industrielle og kjemiske prosesser. I industrien benyttes energibærere som kull, gass og olje i prosesser der det er de kjemiske egenskapene, heller enn selve energiinnholdet, som utnyttes. I jordbruket er prosessutslippene forbundet med forråtnelsesprosesser og husdyrhold. Det som i figuren over er angitt som «annet» omfatter også utelukkende prosessutslipp, blant annet fra avfallsdeponi og fluorgasser.
Av de i 2014 om lag 32,2 mill. tonnene CO2-ekvivalenter med utslipp forbundet med sluttbruk var om lag 14,3 mill. tonn CO2-ekvivalenter prosessutslipp. De resterende 20,6 mill. tonn CO2-ekvivalentene stammer fra energibruk til energiformål.
Jordbruk og fiske
Jordbruk og fiske utgjør den tredje største kilden til utslipp av klimagasser forbundet med sluttbruk. Til sammen var utslippene i 2015 6,3 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Størstedelen av disse utslippene var imidlertid prosessutslipp, jf. boksen. De resterende utslippene på 1,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter er nært forbundet med energibruk og stammet fra maskiner, redskaper og fiskefartøy. Energibruken knyttet til de sistnevnte utslippene var i 2015 på 7,8 TWh. Dette gir en utslippsintensitet på om lag 0,23 kg CO2-ekvivalenter per kWh, og gjenspeiler den utstrakte bruken av petroleumsprodukter i denne sektoren.
Husholdninger og tjenesteytende næringer
De to sektorene der energibruk fører til minst utslipp er tjenesteyting og husholdninger. Til sammen utgjør utslippene i underkant av 1,7 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Energibruken er til sammenlikning nesten 77,5 TWh, noe som gir en utslippsintensitet på om lag 0,022 kg CO2-ekvivalenter per kWh.
Den utstrakte bruken av elektrisitet, vedfyring og fjernvarme i husholdningene gjør at det er lave utslipp av klimagasser forbundet med sluttbruket av energi. I 2015 var utslippene fra husholdningene om lag 0,5 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Dette er om lag en tredjedel av hva utslippene var i 1990.
Høy elektrisitetsandel og relativt stor utbredelse av fjernvarme gjør at utslippene av klimagasser fra energibruk i tjenesteytende næringer er små. Tjenesteytende næringer stod for utslipp av om lag 1,2 mill. tonn CO2-ekvivalenter, noe som er marginalt lavere enn i 1990. I forhold til produksjonsverdien har tjenesteytende næringer både lav energiintensitet og lave utslipp.