Utviklingen i EUs energipolitikk

EU's energipolitikk skal ivareta mål om økt forsyningssikkerhet, bærekraft og konkurransekraft. EUs energiunion som ble lansert i 2015 er en sentral overbygning for målene og virkemidlene i energipolitikken. EU utformer sin politikk på energiområdet med utgangspunkt i betydelig import av energi, høye klimagassutslipp fra kraftsektoren og hensynet til energiprisenes betydning for europeisk industri og husholdninger.
EU's energipolitikk skal ivareta mål om økt forsyningssikkerhet, bærekraft og konkurransekraft. EUs energiunion som ble lansert i 2015 er en sentral overbygning for målene og virkemidlene i energipolitikken. EU utformer sin politikk på energiområdet med utgangspunkt i betydelig import av energi, høye klimagassutslipp fra kraftsektoren og hensynet til energiprisenes betydning for europeisk industri og husholdninger.
Energiunionen retter innsatsen inn mot fem dimensjoner:
  • Forsyningssikkerhet
  • Det indre energimarkedet
  • Begrense energietterspørselen
  • Dekarbonisering
  • Forskning, innovasjon og utvikling

Forsyningssikkerhet er et sentralt tema i EU. Mange EU-land importerer mye av sitt energiforbruk, og importandelen ventes å stige i årene fremover. Kommisjonen peker på utbygging av infrastruktur og diversifisering som viktige virkemidler for å styrke forsyningssikkerheten.

Den andre dimensjonen i energiunionen handler om fullføringen av det indre energimarkedet. Under denne dimensjonen pekes det både på behovet for bedre infrastruktur og videreutvikling av markedsregelverket. Det legges vekt på at energimarkedet skal være konkurransebasert, sluttbrukerorientert, fleksibelt og ikke-diskriminerende.

Begrensning av energietterspørselen omtales som den tredje dimensjonen i energiunionen. EUs bygningsmasse en betydelig kilde til klimagassutslipp, og behov for tiltak i bygninger og smart byplanlegging trekkes særlig frem. Kommisjonen ønsker å bidra til å fremme energieffektiviseringstiltak. Det legges også vekt på å begrense energibruken og klimagassutslipp fra transportsektoren.

Dekarbonisering. Under denne dimensjonen er det spesielt fokus på EUs utslippsmål og andel fornybar energi mot 2030. Et velfungerende kvotesystem trekkes frem som bærebjelken i EUs klimapolitikk. Økt produksjon av fornybar energi er et sentralt element. Dette har bakgrunn i at en stor andel av kraftproduksjonen i Europa er basert på fossile brensler, som kullkraft.

Den femte dimensjon er forskning, innovasjon og konkurransekraft. Kommisjonen ønsker å bidra til bedre koordinering av de ulike forskningsprogrammene. Målet er å få en mer helhetlig EU-tilnærming og en bedre utnyttelse av ressursene som investeres i forskning og innovasjon. Kommisjonen vil prioritere fire områder: utvikling av en ny generasjon fornybar energi, smart teknologi som gjør forbrukeren til en aktiv aktør i energimarkedet, energieffektivisering og en mer bærekraftig transportsektor.

Europakommisjonen la frem sitt forslag til en energiunion i februar 2015. Rådet og Parlamentet ga sin tilslutning til planene, og de påfølgende to årene er det lagt frem en rekke forslag til regelverk på energiområdet:

Forslag fra Europakommisjonen

Sommerpakken fra juli 2015 inneholdt blant annet

  • forslag til revidert kvotedirektiv for perioden 2021-2030,
  • endringer i reglene om energimerking av produkter,
  • forslag om endringer i reglene for energimarkedet.

Vinterpakken fra februar 2016 inneholdt blant annet

  • forslag til revidert forordning om gassforsyningssikkerhet,
  • nye regler for mellomstatlige energiavtaler,
  • strategi for varme og kjøling,
  • en europeisk LNG-strategi.

 

 

 

Sommerpakken fra juli 2016 inneholdt blant annet

  • forslag til nasjonale utslippsreduksjoner for ikke-kvotepliktig sektor (transport, bygg, landbruk og avfall),
  • strategi for lavere utslipp fra transportsektoren.

Vinterpakken fra november 2016 inneholdt blant annet

  • Forordning om styringssystemet for energiunionen
  • Revidert fornybardirektiv
  • Revidert energieffektiviseringsdirektiv
  • Revidert bygningsenergidirektiv
  • Nytt elmarkedsdirektiv
  • Elektrisitetsforordningen
  • Revidert ACER-forordningen
  • Ny forordning om planer for håndtering av krisesituasjoner
  • Forskning og utvikling

For mer informasjon om EUs energipolitikk, se denne siden:

https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/eueos_og_energi/id1005/

Oppdatert: 22.05.2019