EUs energi- og klimapolitikk

EU's energi- og klimapolitikk skal ivareta målsetningen om økt forsyningssikkerhet, bærekraft og konkurransekraft. EUs energiunion er en sentral overbygning for virkemidlene i klima- og energipolitikken.
EU's energi- og klimapolitikk skal ivareta målsetningen om økt forsyningssikkerhet, bærekraft og konkurransekraft. EUs energiunion er en sentral overbygning for virkemidlene i klima- og energipolitikken.
Energiunionen retter innsatsen inn mot fem dimensjoner:
  • Forsyningssikkerhet
  • Det indre energimarkedet
  • Energieffektivisering som et bidrag til moderasjon av energietterspørselen
  • Avkarbonisering av økonomien
  • Forskning, innovasjon og utvikling

Forsyningssikkerhet er et sentralt tema i EU. Importandelen er på over 50 %, og andelen ventes å stige betydelig i årene fremover. Kommisjonen peker på utbygging av infrastruktur og diversifisering som viktige virkemidler for å styrke forsyningssikkerheten.

Den andre dimensjonen i energiunionen handler om fullføringen av det indre energimarkedet. Under denne dimensjonen pekes det både på behovet for bedre infrastruktur og videreutvikling av regelverket. Det legges vekt på at energimarkedet skal være konkurransebasert, sluttbrukerorientert, fleksibelt og ikke-diskriminerende.

Begrensning av energietterspørselen omtales som den tredje dimensjonen i energiunionen. EUs bygningssektor en betydelig kilde til klimagassutslipp, og behov for tiltak i bygningssektoren og smart byplanlegging trekkes særlig frem. Kommisjonen ønsker å bidra til enklere finansiering av effektiviseringstiltak. Kommisjonen legger også stor vekt på å begrense energibruken og klimagassutslipp fra transportsektoren.

Reduksjon av klimagassutslipp og avkarbonisering av økonomien. Under denne dimensjonen er det spesielt fokus på EUs utslippsmål mot 2030, og et velfungerende kvotesystem trekkes frem som bærebjelken i EUs klimapolitikk. Økt produksjon av fornybar energi er et viktig element. Dette har bakgrunn i at en stor andel av kraftproduksjonen i Europa er basert på fossile brensler, som kullkraft.

Den femte dimensjon er forskning, innovasjon og konkurransekraft. Kommisjonen ønsker å bidra til bedre koordinering av de ulike forskningsprogrammene. Målet er å få en mer helhetlig EU-tilnærming og en bedre utnyttelse av ressursene som investeres i forskning og innovasjon. Kommisjonen vil prioritere fire områder: utvikling av en ny generasjon fornybar energi, smart teknologi som gjør forbrukeren til en aktiv aktør i energimarkedet, energieffektivisering og en mer bærekraftig transportsektor.

Utviklingen av EUs energiunion

Europakommisjonen la frem sitt forslag til en energiunion i februar 2015. Rådet og Parlamentet ga sin tilslutning til planene, og de påfølgende to årene er det lagt frem en rekke forslag:

Forslag fra Europakommisjonen

Sommerpakken fra juli 2015 inneholdt blant annet

  • forslag til revidert kvotedirektiv for perioden 2021-2030,
  • endringer i reglene om energimerking av produkter,
  • forslag om endringer i reglene for energimarkedet.

Vinterpakken fra februar 2016 inneholdt blant annet

  • forslag til revidert forordning om gassforsyningssikkerhet,
  • nye regler for mellomstatlige energiavtaler,
  • strategi for varme og kjøling,
  • en europeisk LNG-strategi.

 

 

 

Sommerpakken fra juli 2016 inneholdt blant annet

  • forslag til nasjonale utslippsreduksjoner for ikke-kvotepliktig sektor (transport, bygg, landbruk og avfall),
  • strategi for lavere utslipp fra transportsektoren.

Vinterpakken fra november 2016 inneholdt blant annet

  • Forordning om styringssystemet for energiunionen
  • Revidert fornybardirektiv
  • Revidert energieffektiviseringsdirektiv
  • Revidert bygningsenergidirektiv
  • Nytt elmarkedsdirektiv
  • Elektrisitetsforordningen
  • Revidert ACER-forordningen
  • Ny forordning om planer for håndtering av krisesituasjoner
  • Forskning og utvikling

EUs klima- og energikommissær legger nå frem årlige rapporter om utviklingen av EUs energiunion i den såkalte State of the Energy Union-talen. Dette skal være årlige rapporter, som skal utgjøre en del av styringssystemet for å nå energiunionens målsetninger.

For status om energiunionen, les her:

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/energiunionen-kverner-videre­hva-har-skjedd-og-hva-kommer/id2515770/

Oppdatert: 09.05.2017