Enova

Enova er, i samspill med det øvrige virkemiddelapparatet, et sentralt virkemiddel i utviklingen av fremtidens energisystem og lavutslippssamfunnet.
Enova er, i samspill med det øvrige virkemiddelapparatet, et sentralt virkemiddel i utviklingen av fremtidens energisystem og lavutslippssamfunnet.

Enova  er et statsforetak heleid av Olje- og energidepartementet. Enova gir støtte og råd til både bedrifter og privatpersoner for gjennomføring av energi- og klimaprosjekter. Enova finansieres med midler fra et fond som heter Energifondet. En fireårig styringsavtale med Olje- og energidepartementet om forvaltningen av disse midlene legger rammene for Enovas aktivitet. Energifondet tilføres årlig om lag 2,6 milliarder kroner, herunder anslagsvis 630 millioner kroner i året fra påslaget på nettariffen. Finansieringsløsningen med Energifondet gir forutsigbarhet og fleksibilitet i Enovas arbeid.

Enovas mål

Formål:

Enova skal bidra til reduserte klimagassutslipp og styrket forsyningssikkerhet for energi, samt teknologi-utvikling som på lengre sikt også bidrar til reduserte klimagassutslipp.

Delmål:

Enova skal fremme:

a. Reduserte klimagassutslipp som bidrar til å oppfylle Norges klimaforpliktelse for 2030.

b. Økt innovasjon innen energi- og klimateknologi tilpasset omstillingen til lavutslippssamfunnet.

c. Styrket forsyningssikkerhet gjennom fleksibel og effektiv effekt- og energibruk.

Enova skal etablere virkemidler med sikte på varige markedsendringer. Energieffektive og klimaeffektive løsninger bør på sikt bli foretrukket uten støtte. Aktiviteten kan rettes inn mot alle sektorer.

Fra 2017 ble Enovas aktivitet dreiet mer mot klima og innovasjon, gjennom en ny styringsavtale for perioden 2017–2020.

Dette innebærer en styrket satsing på redusere utslipp i transportsektoren og andre ikke-kvotepliktige næringer og en styrket satsing på innovative løsninger tilpasset lavutslippssamfunnet. I den nye styringsavtalen er det lagt mer vekt på at Enova skal rette innsatsen mot å bygge ned barrierer og å drive frem varige markedsendringer. I lavutslippssamfunnet må det være slik at de miljøvennlige og klimavennlige løsningene blir foretrukket uten støtte.

I tråd med styringsavtalen har Enova stor faglig frihet til å utvikle virkemidler, prioritere mellom områder og tildele støtte til enkeltprosjekter. Enova benytter sin kunnskap og erfaring fra de ulike markedene til å målrette sine programmer mot de viktigste barrierene for introduksjon og utbredelse av energi- og klimaløsninger, og drive frem varige endringer.

Enovas støtte faller inn i en av to kategorier: teknologiutvikling og markedsendring. De enkelte programmene treffer teknologier og løsninger på forskjellige modenhetsnivåer. På vei fra teknologiutvikling til marked, representert ved den røde grafen i figuren under, er det et mål å få ned kostnaden og å redusere den teknologiske risikoen. Når løsningen er blitt teknologisk moden og klar for introduksjon i markedet blir målet utbredelse og opptak i markedet, representert ved den grønne grafen i figuren.
På en løsnings ferd gjennom teknologiutvikling og markedsintroduksjon er det flere barrierer som må overkommes for å bidra til markedsendring. Enova forsøker å identifisere de viktigste av disse barrierene for introduksjon og utbredelse av energi- og klimaløsninger og utformer støtteprogrammer som søker å bygge dem ned. Formålet med støtten er å drive frem markedsendringer som kan bli varige. I lavutslippssamfunnet må det være slik at de miljøvennlige og klimavennlige løsningene blir foretrukket uten støtte.

Teknologiutvikling og markedsendring
Teknologiutvikling og markedsendring. Kilde: Enova

Et viktig element i en satsing på energi- og klimateknologi er at den kan bidra til reduserte klimagassutslipp også globalt når teknologien tas i bruk og spres. Investering i ny teknologi og innovasjon er ofte forbundet med stor risiko for investorer. Det er viktig å bidra med risikoavlastning, da samfunnets nytte av en teknologi ofte er større enn den den enkelte aktørs nytte. Enova støtter derfor pilotering, demonstrasjon og fullskala introduksjon av energi- og klimateknologier. Gjennom slik støtte er Enova med på å legge grunnlaget for en mer energieffektiv og klimavennlig næringsliv på vei mot lavutslippssamfunnet.

Dersom teknologien innfrir er det ønskelig at den blir tatt i bruk av så mange som mulig slik at den kan bidra til reduserte utslipp eller effektivisert energibruk i så mange anvendelser som mulig.

Det tar normalt tid for en ny teknologi eller løsning å få fotfeste og spre seg i markedet. Det kan være flere grunner til at løsninger ikke raskere får gjennomslag. Når det gjelder løsninger som bidrar til for eksempel reduserte utslipp av klimagasser eller mer effektiv energibruk er det ønskelig at disse tas i bruk av så mange som mulig. Mangel på informasjon om nye produkter, skepsis til nye relativt uprøvde løsninger og pris kan være barrierer for spredning. Enovas programmer rettet mot markedsendring forsøker å bygge ned disse og andre barrierer for derigjennom å bidra til varig markedsendring.

Eksempler på prosjekter støttet av Enova
  • Hurtigladeinfrastruktur for elbil: 50,5 millioner kroner gjennom tre konkurranser. Hittil er det støttet 230 ladestasjoner langs hovedfartsårene i Norge. Enova har utformet satsingen slik at den bygger opp under markedet for ladetjenester og bygger ned de identifiserte barrierene.
  • Null- og lavutslippsferjer: 426 millioner kroner til Hordaland, Møre- og Romsdal og Sør-Trøndelag til bygging av infrastruktur for lading av ferger. Støtten vil resultere i flere batterielektriske og plugg-inn hybride ferjer med betydelig lavere utslipp.
  • Energieffektiv produksjon av solcellesilisium: 25,6 millioner kroner til Elkem Solar og 29 millioner kroner til Norsun for å gjøre produksjonsprosessene for silisium til solceller mer energieffektiv. Energieffektive produksjonsprosesser er helt sentralt for å få et lavutslippssamfunn.
  • Innovativt post- og logistikksenter: 14,2 millioner kroner til Posten for å ta i bruk energieffektive og innovative løsninger på sin nye logistikkterminal i Trondheim. I lavutslippssamfunnet må norske bygg både være mer energieffektive og belaste energisystemet mindre.

Solcellesilisiumblokker hos Elkem Solar.

Oppdatert: 09.05.2017