Utslipp av klimagasser og annen forurensning er ofte nært knyttet til bruk av fossil energi. I et uregulert marked vil ikke miljøkostnadene ved utslipp reflekteres i prisen på energi. Aktørene som står for utslippene stilles dermed ikke overfor de totale kostnadene aktiviteten påfører samfunnet. Det fører til overforbruk av fossil energi.
Riktige utformede avgifter retter opp dette ved å endre prisen på bruk av fossil energi slik at den reflekterer samfunnets kostnader ved bruken av energien. Dette endrer produksjons- og forbruksmønstre over tid og bidrar til at ny teknologi utvikles og blir tatt i bruk. Kvotehandelssystem for utslippsrettigheter har tilsvarende virkning.
CO2-avgifter og kvotesystemet
I Norge er over 80 prosent av utslippene av klimagasser underlagt kvoteplikt eller avgift eller begge deler. Det meste av dette gjelder bruk av fossile energikilder.
Utslipp av klimagasser i det meste av landbasert industri, petroleumsvirksomhet og luftfart er omfattet av EUs kvotesystem og står overfor en kvotepris på rundt 200 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. Kvoteprisen har siden slutten av 2017 økt betydelig. Petroleumssektoren og innenriks luftfart er i tillegg ilagt CO2-avgift og betaler om lag500 kroner per tonn CO
I ikke-kvotepliktig sektor varierer avgiftene. Den generelle CO2-avgiften på mineralolje er på 499 kroner per tonn CO2. For bensin og innenlandsk bruk av gass er avgiften også på dette nivået. Enkelte næringer eller anvendelser er imidlertid fritatt for CO2-avgift eller ilagt redusert sats. Andre klimagasser enn CO2 utgjør en relativt stor andel av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor, og disse utslippene er ikke ilagt avgift.
Avgiftsnivået på fossil energi i Norge er blant de høyeste i verden. Medregnet veibruksavgiften tilsvarer avgiftene på drivstoff til veitrafikk mellom 1 900 og 2 700 kroner per tonn CO2. For blant annet fyringsolje kommer grunnavgift i tillegg til CO2-avgift, slik at det samlede avgiftsnivået på fyringsolje tilsvarer om lag 1 090 kroner per tonn CO2. Selv om veibruksavgiften og grunnavgiften ikke har en direkte klimabegrunnelse, er også disse avgiftene med på å påvirke forbruket av fossilt drivstoff og dermed også utslippene av klimagasser. I en sammenlikning gjort av OECD er det bare Storbritannia som har høyere avgifter i transportsektoren enn Norge, mens Sveits ligger på nivå med Norge. I USA er avgiften knapt 100 kroner per tonn CO2.
Avgifter på drivstoff
Oppdatert: 17.04.2017
Kilde: Taxing Energy Use 2015, OECD and selected partner enomomies
Skriv ut figur Last ned grunnlag Avgifter på drivstoff Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)
Kvotesystemet påvirker strømprisene i Norge siden vi handler strøm med resten av Europa. Økte kostnader for fossil kraftproduksjon i Europa som følge av kvotesystemet vil presse kraftprisen i Europa opp, og dermed påvirke norske priser. Se her for mer informasjon om hvordan kraftmarkedet fungerer.
Avgift på elektrisk kraft
Avgiften gjelder levering av elektrisk kraft til sluttbruker og innkreves av nettselskapene. I 2018 er forbruksavgiften på 16,58 øre/kWh. Det er unntak for avgiftsplikt for enkelte industriprosesser (kjemisk reduksjon og elektrolytiske, metallurgiske og mineralogiske prosesser), veksthusnæringen, skinnegående transportmidler og husholdninger og offentlig sektor i Finnmark og Nord-Troms. Øvrig industri, bergverksdrift, landanlegg for petroleumsvirksomheten, fjernvarmeproduksjon, store datasentre, skip i næring og næringsvirksomhet i Finnmark og Nord-Troms betaler redusert sats på 0,48 øre per kWh. I tillegg er det påslag på nettariffen for husholdningsbruk på 1 øre/kWh og for andre sluttbrukere på 800 kroner/år per målepunkt-ID. Midlene tilføres Energifondet, som forvaltes av Enova.
For mer informasjon om avgifter, se Prop. 1 LS (2016–2017) Skatter, avgifter og toll 2017, kapittel 10